ÓRDTǾKJI | ||
|
Dèr maten vare gjèven, vi' 'an vère. Grauten hèv' fleire kveikt 'ell 'an hèv bleikt. Brent brau å súrt saup legg'e an mann'e å njó. 'An svelt' inkji den som tykt bít'e. Det an inkji veit, hev an 'kji vóndt av. Det æ alli verre 'ell å vite líti. Kåvebåsen æ best'e. Det líkar kvær sin styggingji. Det æ hætt om eitt auga. An gó'e hest'e å a gó kåne sèt'e an mann'e på fót. Det æ alli nòkå ting så gali at det inkji æ godt for nòkå. An kan líke godt leggje elskjen ti' an lórt'e som ti' a lilje. Det gjeng'e inkji å have tvei stóre néd i ein sekk'e, då sprekk' 'an. Det æ alli verre 'ell mæ fillesmòloggó; det æ snartí måte, men d'æ verre å stappe. Det som fydder, dèt fǿr. | ||