| I gjesteboka kan du kome med kommentarar, spørsmål, helsingar, eller svare på andre innlegg. Klikk her for å leggje inn eit nytt innlegg. |
| Dato: | 31.01.2012 kl. 11:02 |
| Helsing frå: | Øfrid Kvaløy Sandersen |
| Tekst: | Hei Vallemal. Ein setesdøl eg kjenner ganske godt, sa her om dagen: 'Skal me reise på kafe no, eller skal me spare det noko?'
Denne gongen er det ikkje bruken av ordet 'reise' som eg skal henge meg oppi, men ordet 'spare'. Han meinte altså å spørje om me skulle vente med å gå på kafe. Det er ein veldig spesiell tyding av 'spare', tykkjer eg, eg kan spare pening, lakris til laurdagsgodt, eller tid ved å take ein snarveg, men det vert likevel noko anna. So kvifor er ikkje 'spare' med i Vallemal-ordlista? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (31.01.2012 kl. 15:57) |
| Svar: | Spare det er no registrert. Tusen takk for nytt uttrykk til ordlista! Grunnen til at "spare det" ikkje har vore registrert fram til no er vel rett og slett at ingen har hugsa på å få med dette uttrykket i ordlista. |
| Dato: | 01.11.2011 kl. 21:44 |
| Helsing frå: | Dale Robert Cariveau |
| Tekst: | Vi holdt på restorerer oldefars gravstein i Grand Forks, Nord Dakota, USA men forstår ikke teksten, kan dere oversetter dette på englesk eller bokmål. Tusen takk, Mvh Dale
NU ER HANS SJÆL I HVILEN SØD. HANS LEGEM GJEMT I GRAVENS SKJØD. TIL GUD DET SELV FORKLARER SAA, AT DET TIL GLÆDEN HAN INDGAA. (PS, Jeg vil gjerne lære hvordan jeg kan bruke deres program her om det er tillatt. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.11.2011 kl. 11:37) |
| Svar: | Takk for innlegg i gjesteboka. Frå Bjørgulv Holen har me fått fylgjande framlegg til omsetjing: "Now his soul sweetly rests. His flesh in the lap of the tomb is obscured. Until God so testifies, that he to the heavenly delights may enter".
På RootsWeb ligg det òg ein link som omhandlar denne inskripsjonen. |
| Dato: | 26.10.2011 kl. 22:25 |
| Helsing frå: | Trygve Thaule |
| Tekst: | Har vore på jakt på Rysstad fleire år nå, og stadig blir ordet ljote eller myrjlote brukt. fant ikkje detta i ordlista. her i Øiestad som eg kommer fra,ville mi ha kalt det glenne eller lite myrdrag. er ikkje 100% på betydninga, eller om det skal skrives jote.
Takker for ei gild side. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.10.2011 kl. 09:31) |
| Svar: | Ordet gjóte er registrert i ordlista. Det er nok dette ordet du etterlyser. Gama at du likar sida! |
| Dato: | 30.09.2011 kl. 10:10 |
| Helsing frå: | Tonje |
| Tekst: | hei jeg er en jente fra kr.sand som har et prosjekjt på skoeln om hvorfor valle dialketa er så forskjellig fra kr.sands dialekta å hva som er grunnen.. jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg litt på vei, å kanjse svare på noen spørsmål:)
hva er grunnen til at dialekta er som den er? har dere alltid prata på denne måten ? hvordan er det for dere å komme til kr.sand, hvordan tenker dere og vår dialekt ? og noen typiske ord som er veldig foskellige fra kr.sand diaekta :) -det hadde vært utrolig snilt om dere kunne hjelpe meg med dette ! Dere hadde gjort meg en enorm tjeneste hilsen tonje :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.10.2011 kl. 14:43) |
| Svar: | Hei! Takk for interessant innlegg i gjesteboka.
Setesdal har frå gammalt av vore eit temmeleg avstengt dalføre, og folk her har difor hatt etter måten lite kontakt med andre dialektar. I tillegg har ein i Setesdal dyrka språk, dikting og forteljarkunst som ein viktig del av eigen kultur, så talemålet har difor vorte teke vare på. Valle kommune ligg midt i Setesdal, så ein kan nok seie at ein her finn "kjernen" av Setesdalsmålet. Sidan kommunen ligg midt i dalen har det nok her vore minst språkleg påverknad frå andre dialektar. Kor lenge me har tala slik som me gjer er ikkje så lett å vite. Talemålet vårt skal i fylgje språkforskarar vere minst forandra av alle norske dialektar i høve til norrønt. Forandringar i språket har ein vel likevel alltid hatt, om ikkje så store som dei ein i Setesdal har vore vitne til dei siste 50 åra. Dei fleste i Kristiansand skjønar godt dialekten vår. Me som er frå Setesdal må berre hugse på å tale høgt og tydeleg, og ikkje for fort! Dialektane i Valle kommune og i Kristiansand er så ulike at svært få av orda eller uttalane du finn i ordlista her på www.vallemal.no er brukande i talemålet i Kristiansand. Eit lite døme: "Reke", vert i Kritiansand uttala "ræge", medan me her seier "rèke". Rèke kan dessutan i Valle kommune tyde "spade". Lykke til vidare med prosjektet ditt! |
| Dato: | 26.08.2011 kl. 15:01 |
| Helsing frå: | oletom rysstad |
| Tekst: | fann kji messenge helle. alså messing. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (26.08.2011 kl. 18:54) |
| Svar: | "Messenge" vert truleg registrert etter neste møte i Talemålsgruppa, onsdag i neste veke. Mange takk!
Nytt svar, 31.08.2011: Messeng'e er no registrert. |
| Dato: | 26.08.2011 kl. 14:51 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn fann inkje kjikre hera. åsså for eg gjenom ordlista. å der stende sjaufør huve å sjauføre.men eg tenkte d va sjaføre som e rettaste skrive å talemåti. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (26.08.2011 kl. 18:50) |
| Svar: | Takk for innlegg, Ole Tom! "Kjikre" bør snart registrerast. Vert truleg registrert etter neste møte, onsdag i neste veke.
"Sjaufør'e" / "sjafør'e", skal me drøfte i same omgang. Nytt svar, 31.08.2011: Kjikre er no i ordlista. Dei fleste i Talemålsgruppa seier "sjaufør'e", men på mange slike ord kan ein finne lokale skilnader. |
| Dato: | 05.08.2011 kl. 14:02 |
| Helsing frå: | Ju |
| Tekst: | Eg fann inkje ordet "sjoltre" - (eller skjoltre i ordlista) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.08.2011 kl. 16:47) |
| Svar: | Skjoltri er med i ordlista, med "i" som siste bokstav. God sommar! |
| Dato: | 17.07.2011 kl. 11:35 |
| Helsing frå: | Sissel Åkre |
| Tekst: | Artig at andre har kommentera likskapen med Gotlandsdialekta. Var der for ein del år sidan, og på eit museum der høyrde eg opptak av dialekta. Det var som å kome "heim til Valle"! |
| Dato: | 17.06.2011 kl. 16:56 |
| Helsing frå: | Patrick |
| Tekst: | Hei - dette må da ha noen fellestrekk med den svenske Gotlandsdialekten, tenker spesielt på den veldige diftongbruken (som f.eks gúten). Er dette noe dere har fordypet dere i?
Forøvrig flott dialekt, hadde vært kjempegøy om dere la spilte inn og la ut noen videoklipp med samtaler ført på dialekta, gjerne mellom noen eldre med uberørt dialekt! Godt å ha for ettertiden! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (18.06.2011 kl. 15:19) |
| Svar: | Ja, ein kan finne likskapar mellom talemålet vårt og "gutamålet", seier Knut K. Homme, som nyleg var på tur til Gotland. Han fekk tak i bøker om "gutamålet" på turen.
Videoklipp kan med tida verte aktuelt. Vert truleg då plassert under menyvalet "ymse", der ein no kan finne lydopptak. |
| Dato: | 15.06.2011 kl. 22:24 |
| Helsing frå: | Aaslaug Bekkelund |
| Tekst: | Takk for svar. Jeg har vært inne å Googla, og fant ordet unøyen. Der sto det at det var talemål fra Valle og Hylestad. Det er ikke så veldig viktig, men hadde vært morro å visst hvor jeg har fått det i fra. Jeg sier det slik:
"Jeg er så unåjen" Takk igjen for at du svarte meg. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.06.2011 kl. 21:54) |
| Svar: | Ja, dersom ein "googlar", så finn ein at "unøyen" (som nok ikkje må forvekslast med "unåjen") har ein forbindelse til internettsida vår. Vert bruka som ei av forklåringane på ordet "burven". |
| Dato: | 15.06.2011 kl. 15:39 |
| Helsing frå: | Aaslaug Bekkelund |
| Tekst: | Jeg har lurt mang en gang på et ord jeg bruker av og til. Og hvor jeg har fått det fra, er jeg ikke sikker. Har slekt i Hardanger og Hadeland. Ordet sies slik: Unåjen. Og det sier jeg når jeg er litt uggen i kroppen. Er det noen som kan hjelpe meg med dette? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (15.06.2011 kl. 17:43) |
| Svar: | Hei! Me har ikkje registrert "unåjen", eller anna ord som liknar, i ordlista vår. Tvilar på om dette ordet vert bruka i Setesdal. |
| Dato: | 10.05.2011 kl. 18:53 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Her er nokre uttrykk om gamledags ski:
Attenat dei fremre ryggje sitje bindingan. Skitti brast unde bandæ. Attenat krano æ havi. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.05.2011 kl. 18:36) |
| Svar: | Rygg'e er no registrert. Dei to andre orda var allereie med i ordlista, men me har endra forklåringane på band og hav i tråd med gjestebok-innlegget ditt. Døma dine er tekne med. Mange takk! |
| Dato: | 14.04.2011 kl. 16:38 |
| Helsing frå: | Rysstad |
| Tekst: | Hallo, kanskje dette ikkje er passande nettside å spørje på men prøver likevell:
Eg lurte på om der er nokre av dykk som veit om ein nettstad, eller noko i den duren, der eg eg kan lese om Valle kommune, under andre verdskrig, korleis det var, motstand osv. Veit f.eks. at eit alliert (?) fly vart skote ned med byglandsfjord el, der om kring. Og då eg var liten høyrte eg at folk sprang med våpen og gøymde dei b.la. oppå Andenapet ein plass. No veit eg ikkje som sistnemd er sann eller ei. Men har ikkje noko bakgrunnsinformasjon om verken dette flyet eller desse våpena. Og har lest at Setesdal var den plassen der var mest nazistar, i forhold til folketall, fins det nokre historier om dette, eller er det få som er opne om dette? Slik som det er no, finn eg veldig lite informasjon. Og så syntes eg dette er veldig interesant å vite litt om historien til heimbygda di. Eg veit der finnst ei bok om dette, ei gul ei, med hakekorset på framsida, men trur ikkje eg kan få kjøpt. Takk! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.04.2011 kl. 20:46) |
| Svar: | Som du sjølv er inne på, så ligg nok dette temaet utanfor arbeidsområdet vårt her på www.vallemal.no. Du må nok leite vidare på internett og i litteratur om Setesdal.
Her er to boktitlar, båe av Knut Gjerden, Leonhard Jansen og Alfred Ryningen: "Okkupasjonstida Valle og Bykle 1940-1945" og "Bykle under krigen". Det finst òg ei hovudfagsoppgåve om dette temaet: "Trauste menn ved Svarvarnuten: en undersøkelse av årsakene til den store oppslutningen om Nasjonal Samling i Setesdal i årene 1933-1945", av May-Brith Ohman Nielsen (UiB, 1989). |
| Dato: | 04.04.2011 kl. 21:53 |
| Helsing frå: | Bjarne B. Rysstad |
| Tekst: | Snelo, do mangler a snele i feddèn på sykkelen. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.04.2011 kl. 17:15) |
| Svar: | Mange takk for innlegg i gjesteboka. Snæle er registrert, men med "æ" som tredje bokstav. Me brukar ofte bokstaven "æ" for å markere lang "e". |
| Dato: | 19.03.2011 kl. 11:39 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | skrekte, du må kji skrekte såssa. fyst an e forkjøla, å råme. då må an skrekte nokå for å løyse opp i halse |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.03.2011 kl. 12:06) |
| Svar: | Skrækte er med i ordlista, men med "æ" som fjerde bokstav. |
| Dato: | 19.03.2011 kl. 11:26 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | rallemikk, kan di brukast fyst an ser nokå som tikjest såvidt hange ihop. åsså lot mi hav med raklevori, den stigjen såg så raklevoren ut at der lot du helle sende opp an thomås. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.03.2011 kl. 12:11) |
| Svar: | Takk for innlegg og nye ord som skal drøftast i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.
Nytt svar, 24.03.2011: Raklevóren er no registrert. Me er noko usikre på om "rallemikk" er eit dialektord, så me vil prøve å finne ut noko meir før me eventuelt registrerer dette ordet. Mange takk skal du ha! |
| Dato: | 16.03.2011 kl. 20:58 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | gokvell sigurd. eg hev funne ut kori eg hev skagren frå. men d lot mi take fyst mi treffast helle. men eg tenkte på ori fekte. nøyte seg. fær inkje ti skrive d me dai strikje ive e;n. men eg maine di ori au kan bety å fare uti mykji. dømi var då,,, ska var a grueleg fekting me dai ette kvert. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.03.2011 kl. 21:37) |
| Svar: | Takk for nytt innlegg i gjesteboka! Me skal prøve å finne ut om ordet fékte kan ha fleire nyansar og tydingar. |
| Dato: | 14.03.2011 kl. 10:33 |
| Helsing frå: | meg |
| Tekst: | Dikkå må laga stemmeklipp av adde orei! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.03.2011 kl. 16:42) |
| Svar: | Gama at du likar lydfilene! Av dei 9083 oppslagsorda som til no ligg inne i ordlista, er 3722 ord heilt ferdige, slik at forklåring, bøying og døme på bruk i setning har fått ein siste gjennomgong. Når me har gjort ein gjennomgong av ca 3-400 ord, lagar me lydfiler til desse orda. Om lag 3500 av orda i ordlista har difor lydfil til no. |
| Dato: | 04.03.2011 kl. 15:31 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn. ko e d å ver skagren, e d nåkå i d heile. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.03.2011 kl. 15:37) |
| Svar: | Hei. Kan det vere skangren du meiner? Ein lang og tynn person? Me skal uansett drøfte dette ordet på neste møte i gruppa, onsdag i neste veke.
Nytt svar, 10.03.2011: Ingen av dei frammøtte i Talemålsgruppa kjende til ei sikker tyding på ordet "skagren". Me skal likevel arbeide vidare med saka. Nytt svar, 24.03.2011: Skagren er no registrert, med tyding frå ein av deltakarane i gruppa. |
| Dato: | 01.03.2011 kl. 21:28 |
| Helsing frå: | Leif Kvinlog |
| Tekst: | Eg skal snart i 70 års-selskap til ein som heiter Auver. Eg hadde lyst til å finne ut kva namnet tyder, men har så langt ikkje klart det. Kanskje de veit dette? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (02.03.2011 kl. 15:29) |
| Svar: | Hei, Leif! I "Namneboka", av Olav Veka, frå 1991, står det at "Auver" er ei form av namnet "Olve". Norrøn tyding av "Olve" er ei samansetjing av "vern", "lukke" og "kjempe".
På internettsida www.barnimagen.com refererer ein òg til "Olve" og norrønt, men her med tyding "vennlig". Ifylgje internettsida har 8 personar i Noreg namnet Auver no. |
| Dato: | 27.02.2011 kl. 12:09 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Eg høyrde nyleg uttrykket "hav' det i fóræ".
Fór meinest her lomme på innsida i dalebuksa. Døme: "Eg hev' seslebokji i fóræ". |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (02.03.2011 kl. 18:05) |
| Svar: | I fóræ er no registrert. Mange takk! |
| Dato: | 11.02.2011 kl. 21:36 |
| Helsing frå: | Sissel Ø. Helle |
| Tekst: | Kva er " Avfaren - Nauljoe og Uven " kan du hjelpe meg. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.02.2011 kl. 09:14) |
| Svar: | Hei, Sissel! Orda du spør om, er vel med i "Gamle ord"- tevlinga til Gunhild Espetveit i fredagsutgåva av Setesdølen. Trur ikkje me skal kome med framlegg til løysingsord til denne konkurransen her i gjesteboka(!)
Det kan likevel presiserast at "Gamle ord" er ei tevling som vert laga av Gunhild, uavhengig av ordinnsamlinga vår, og at ord, tydingar og stavemåtar difor ikkje alltid er i samsvar med ordlista her på www.vallemal.no. |
| Dato: | 06.02.2011 kl. 10:59 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Ser de har oppí'tt'e / 'pí'tt'e i ordlista, men eg finn ikkje "píttí´".
Døme: Vi du hav píttí mei sukker? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.02.2011 kl. 20:49) |
| Svar: | Oppí'tt'e / 'pí'tt'e er no oppdatert, og "píttí" er no med. Dømet ditt er òg registrert. |
| Dato: | 05.02.2011 kl. 14:27 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Hei, er det nokon som kjenner uttrykket "tvo i tre'i"?
Har det noko med alderen på ein hest å gjere? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.02.2011 kl. 20:42) |
| Svar: | Ja, ordet har med alder på td hest å gjere. tvó i tré'i er no i ordlista. Mange takk! |
| Dato: | 19.12.2010 kl. 12:40 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Kanskje dette er eit bidrag til fleire tydingar av ordet "gjeivre", å vere ukonsentrert.
An gjeivra å datt då an sill' ive bekkjen. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.12.2010 kl. 14:45) |
| Svar: | Ordet gjeivre er no oppdatert. Takk for ny tyding og døme på bruk i setning. |
| Dato: | 10.12.2010 kl. 21:19 |
| Helsing frå: | oletom rysstad |
| Tekst: | gokvell. ja men sjå di va gama. fann inkje ori ellmyrje. men eg reiknar med d di at eg inkje kan skrive d rett, veit inkje ko eg ska trykkje på får å få ti apostrofe, el ko d nå heite på fint. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.12.2010 kl. 07:17) |
| Svar: | Ellmørje er registrert, men med noko annleis stavemåte, som du ser. Hylstringar brukar ofte "y" i staden for "ø" i mange slike ord. Td førr'ell / fyrr'ell. |
| Dato: | 02.12.2010 kl. 16:37 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | gokvella . hev tenkt på a ord å di e dessom, fann d i ordliston. men der stod d dissom, å di main eg e bå skriva gali å dåvisst gali dessom an sai d som d stende,ha vor gama høyrt ko talemålsgruppa saie ti detti. d kan ver forsil frå valle ti rysstad. dissom var då sjavsagt i valle. hehe |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (02.12.2010 kl. 16:51) |
| Svar: | Hei! Me skal drøfte ordet "dissom" på neste samling i gruppa, onsdag om ei snau veke. Sjølv uttalar eg ordet slik det er stava i ordlista.
Nytt svar, 09.12.2010: Dissom vart i går endra og oppdatert. Mange takk! |
| Dato: | 23.11.2010 kl. 20:41 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Eg kom på ordet "munnse", som tyder å drikke smått og heller lite.
Døme: "Eg sat å munnsa på noko kaffe då boa kåm innte". Er ikkje dette eit dialektord tru? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (24.11.2010 kl. 21:13) |
| Svar: | Munse er no registrert. Dømet ditt er teke med. Me meiner ordet bør vere med i ordlista, sjølv om "munse" òg er å finne i Nynorskordboka. |
| Dato: | 15.11.2010 kl. 02:17 |
| Helsing frå: | Ju |
| Tekst: | Hei kkh
Tusen takk hurtig og grei forklåring |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (17.11.2010 kl. 18:09) |
| Svar: | Kvinneknarr'e er no i ordlista. |
| Dato: | 14.11.2010 kl. 22:17 |
| Helsing frå: | kkh |
| Tekst: | Kvinneknarren eller kvernknarren er ein gamal merkedag, 1. september, St. Ægidius, på primstaven ofte merkt med to kvernsteinar. Var den dagen turr, ville det verte lite kvernvatn heile hausten. |
| Dato: | 13.11.2010 kl. 00:54 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei
Æder noken som kan fokrlåre ko "kvinneknarren" æ for noko? |
| Dato: | 10.11.2010 kl. 18:46 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke,4748 Rysstad. |
| Tekst: | Hei JU,
Skjelm'e trudde eg sikkert var dialektord, så eg sjekka ikkje etter. Ser at ordet og står i Nynorsk ordliste (Det Norske Samlaget) 2005, med same tyding, skøyar. Takk for innspelet. |
| Dato: | 09.11.2010 kl. 21:43 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei
Skjelme æ nog inkje noko dialektor.I Tanum leksikon æ skjelme oppført som skøyer |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.11.2010 kl. 16:43) |
| Svar: | Ja, du har nok rett. "Skjelm'e" vert ikkje registrert. "Skjelm" er å finne både i nynorsk- og bokmålsordboka, med same kjønn og tyding. |
| Dato: | 07.11.2010 kl. 17:46 |
| Helsing frå: | LIV Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad |
| Tekst: | Her er nokre ord og uttrykk som eg ikkje finn i ordlista i vallemal:
Yrje liten og yrjande liten, som tyder ørliten. Ræsekrim. Døme:"Det æ a fælt ræsekrim eg hev fenji". Som tyder å vere svært forkjøla, at det renn helst ukontrollert frå nasa. Huglegt, i tydinga trygt, sutelaust. Døme: "An kan alli gange huglegt itt dæ svikhålt". Or på si Døme: "Brokkedrenjin ha or på si ti ver' gode ti arbeide". Bjalkeslodde tyder det same som framslodde, som er reg. i vallemal. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.11.2010 kl. 16:51) |
| Svar: | Mange nye ord her, ja. Yrjandi líten / ǿrandi líten, ræsekrím og bjalkeslodde er no registrerte. "Hugleg" er endra til huglegt. "Órd på si" er ikkje registrert. Me reknar dette for å vere meir nynorsk enn dialekt. Mange takk! |
| Dato: | 06.11.2010 kl. 16:24 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad |
| Tekst: | Hei, Ole Tom Rysstad.
Ordet skjelm'e vart ofte bruka av mor mi, Helga G. Bjørgum. Døme: "Du æ enn skjelm'e"! Det tyder ein "luring", som har sagt eller funne på noko morosamt, noko "pillemento". |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.11.2010 kl. 16:40) |
| Svar: | Ja, du har rett, og ordet er lite bruka. "Skjelm'e" vert likevel ikkje registrert. Grunnen er at "skjelm" er å finne både i nynorsk- og bokmålsordboka, med same kjønn og tyding. |
| Dato: | 04.11.2010 kl. 17:03 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | godag,kom på a ord som eg alli høyrar lenge. å di e sjelme. ko i adde dage e di, va tarjei olson som bruka d om åkkå unga. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.11.2010 kl. 18:58) |
| Svar: | Me skal diskutere ordet på neste samling i gruppa, onsdag 10. november. Me legg inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka dersom ordet vert registrert.. |
| Dato: | 01.11.2010 kl. 13:09 |
| Helsing frå: | Ju |
| Tekst: | Hei,Liv Helga Brokke!
Ovvegis Eg trudde inkje at dette uttrykkje vart bruka i Hylestad |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.11.2010 kl. 15:55) |
| Svar: | Det har vore noko tvil når det gjeld dette ordet, men ovvègjis er no å finne i ordlista. |
| Dato: | 31.10.2010 kl. 12:09 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad |
| Tekst: | Hei Ivar Olav Hovet.
Moro å lese det du skriv. I eit innlegg har du spursmål om "å sitje å njo" er det same som "å sitje å huk". Dette er ikkje det same. Eg har dessutan berre høyrt uttrykket "å liggje å njo". Når ein "ligg å njo", då har ein knea nedpå golvet, men når ein "sit å huk", har ein ikkje det. Døme: "Stundom sat eg å huk, å stundom låg eg å njo med eg måla tili". I eit tidlegare innlegg har du spursmål om ordet gluse, "a gluse forteneste". Dette har eg og høyrt bruka med same tyding som du, altså ei dugeleg god forteneste. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.11.2010 kl. 15:50) |
| Svar: | Forklåringane dine på å "sitje 'å húk" og "liggje 'å njó", er i samsvar med tydinga til Talemålsgruppa.
Glúse fortæniste, som Talemålsgruppa var mykje i tvil om, vart i dag registrert. Ivar Olav er registrert som "kjelde" til dette ordet i databasen vår. |
| Dato: | 31.10.2010 kl. 11:02 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad |
| Tekst: | Hei,
Eg brukar ordet ovvegis. Det er eit svært positivt uttrykk, t.d. slik: "Det va ovvegis ti sykkel du ha kaupt di" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.11.2010 kl. 15:46) |
| Svar: | Ovvègjis vart diskutert i gruppa for ei lita stund sidan. Ingen var heilt sikre på at dette hadde vore eit ord i vanleg bruk. Ordet vart difor (under tvil) ikkje registrert.
Ordet er i dag registrert som fylgje av gjestebok-innlegget ditt. Dømet ditt på bruk i setning, er òg teke med. |
| Dato: | 01.10.2010 kl. 00:14 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Det æ tvo or i vallemåle eg æ veldig usikker på. De æ "ovvegis" og "ivegongs" (evegongs).Æ eg heilt på villstrå, ell hev det rot i virkelegheiti? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.10.2010 kl. 15:35) |
| Svar: | Ivegongs ligg inne i ordlista. "Ovvègjis" har me ikkje, men ordet skal diskuterast på neste samling. Me legg inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka dersom ordet vert registrert. |
| Dato: | 29.09.2010 kl. 00:10 |
| Helsing frå: | Ivar Arne Holen |
| Tekst: | Eg fann ikje ''Brombrotji'' i lista? Ordet som beskriver gnagsårene man får i rompa når man slår gras på sumaren. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.09.2010 kl. 22:38) |
| Svar: | Hei. Talemålsgruppa har dessverre ikkje høyrt dette ordet. |
| Dato: | 11.09.2010 kl. 16:54 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn. fann inkje ori skoe helle. va ivenat skoa den nye bilen an ha kaupt si. detti tikjest var bruka au. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.09.2010 kl. 18:16) |
| Svar: | "Skóe" er ikkje med i ordlista vår. Grunnen er at ordet er temmeleg likt det nynorske ordet "skode", som tyder "å sjå etter noko". |
| Dato: | 11.09.2010 kl. 16:32 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad. |
| Tekst: | månn, høyre ori haukstadde i dag av o knut dale. d va vist di gamlare ori for svaikadde. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.09.2010 kl. 18:07) |
| Svar: | Hei! Me har registrert haugstadd'e, men tydinga vår er "enkjemann". Me skal drøfte ordet på onsdag. Dersom me endrar tydinga, så legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka.
Nytt svar, 16.09.2010: Forklåringa er no endra noko, men gruppa trur ikkje at "eldre ungkar" er rett tyding. |
| Dato: | 30.08.2010 kl. 00:15 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Eg fann inkje "ikle" (terge, ørte, eggje, mobbe) i ordlista. Bør det`kje kome med? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.09.2010 kl. 20:42) |
| Svar: | Ordet vart godkjent av Talemålsgruppa i kveld, så ikle er no å finne i ordlista. Eit par andre liknande ord vart registrerte i same omgang: Iklen og ikl. Mange takk! |
| Dato: | 24.08.2010 kl. 08:20 |
| Helsing frå: | Per Anders BG |
| Tekst: | Berre hyggeleg. Berre sei i frå om det skulle vera noko meir de lura på :) |
| Dato: | 11.08.2010 kl. 13:53 |
| Helsing frå: | Per Anders BG |
| Tekst: | Ja, det var bra. Da var eg ikkje heilt på ville vegar. Eg trur eg har høyrt Torleiv HB har sagt noko som at ein eller annan kunne "kaste seg uti det so ovbyrja". Diskutera det med Daniel, og han au er heilt sikker på å ha høyrt det. Kanskje det er på "Tidi renn og alli snåvar." |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (23.08.2010 kl. 19:28) |
| Svar: | Hei! "Åbyrjen" og "åbyrja" ligg no inne som adjektiv og adverb. Forklåringa di vart godkjend av gruppa, men stavemåten vår vert noko annleis. Me har bruka setninga di som døme på adverb-varianten. Dette må seiast å vere eit svært lite bruka ord i dag, så mange takk skal du ha! |
| Dato: | 05.08.2010 kl. 09:17 |
| Helsing frå: | Per Anders BG |
| Tekst: | Ja, det er nettopp det. Spørs om fantasien spelar meg eit puss her. Skal sjå om eg kjem på ordet eg eigentleg tenkte på. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (11.08.2010 kl. 12:20) |
| Svar: | Hei att, Per Anders! Det ser ut til at du har mykje rett når det gjeld "ovbyrje".
Her er noko informasjon frå Knut K. Homme i Talemålsgruppa: "Eg meiner eg minnest at mamme bruka ordet "ovbyrjandi", men samanhengen er noko diffus for meg. Eg trur det var ein karakteristikk av ein person som var brå, framfus, rask. I "Gamalt or Setesdal" er ordet "ovbyrja" - overlag, ofseleg. Ovbyrjande = ovbyrja. I Hans Ross' ordbok: "Åbyrja" (Hylestad). "Han æ so åbyrja te tak' i" - så ivrig. Åbyrja flinke." |
| Dato: | 04.08.2010 kl. 18:47 |
| Helsing frå: | Per Anders BG |
| Tekst: | Takkar! Kan eg hugse så feil, da? Trudde det hadde noko med det å byrje rett på noko, slik plutseleg, utan forvarsel. Men det er godt mogleg det er eg som minnast feil eller fantaserar. Trudde m.a. du har sagt det, Sigurd. Men blei veldig usikker nå når du ikkje kjenner til det... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.08.2010 kl. 09:16) |
| Svar: | Me brukar helst ordet bigjynde om å "byrje". "Byrje", har eg ikkje høyrt bruka i talemålet vårt, men me skal diskutere dette i gruppa fyrst. |
| Dato: | 03.08.2010 kl. 22:59 |
| Helsing frå: | Per Anders BG |
| Tekst: | Hei!
Fann ikkje "ovbyrja" her. Det må da vera eit typisk Setesdalsuttrykk. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.08.2010 kl. 09:24) |
| Svar: | Hei, og gratulerer med fyrsteplass på Setesdalskappleiken! Eg har ikkje høyrt dette ordet i bruk, men me skal diskutere saka når me startar opp att etter ferien, onsdag 18. august. |
| Dato: | 27.07.2010 kl. 10:42 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | va vanleg seie sitje å njo ja. d va nokå av d fysste mi lære i skula då mi ha om dialekte,å di main eg storparten ha høyrt av gome el gofa si fyre mi høyre d der. e ordi høyskog med. an kom av høyskog å va trota å solten.d va fyst da vår av ette høy å haiin. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.07.2010 kl. 11:01) |
| Svar: | Ja, det er fint at me stadig får kommentarar og rettingar frå dykk.
Når det gjeld "høyskog-ord", så har me nokre liggjande i ordlista, td uttrykket i høyskóg. |
| Dato: | 26.07.2010 kl. 18:22 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Det var rart at talemålsgruppa inkje kjende til uttrykket "sitje å njo". Etter mi meining var det mei vanleg enn å seie"å sitje på huk" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.07.2010 kl. 10:08) |
| Svar: | Takk for informasjon om dette uttrykket. Me skal sjå på dette når me startar opp att for fullt, om ein snau månad. |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 22:03 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | fann inkje ori remels hera. men d kansi like greitt di. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (26.07.2010 kl. 09:46) |
| Svar: | Ti' ræmæls er faktisk med i ordlista. Gama at du leitar etter dialektord i sommarvarmen! |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 20:22 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | godt sommår. eg va innom an knut dale i dag. mi såte uti å på veggje der hek der en hesteskore å nokå an kadda spare el spari. d va som en liten hesteskore som knut sa da ha unde hele å sko for inkje slite da så felt. e di ori med her. spari el spara kansi si an truleg ha unde båe helo. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.07.2010 kl. 20:53) |
| Svar: | God sommar, Ole Tom! Skóspari er med i ordlista, men forklåringa vår er ikkje heilt lik forklåringa di. Me skal sjå nærare på dette ordet etter ferien. I alle høve er det eit ord som er sjeldan å høyre i dag. |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 02:02 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Det gjekk litt for fort med mjåkkhokkjen. Eg tenkte å få med at på islandsk heiter ein kapsel eller ein beholdar hylkji. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.07.2010 kl. 15:44) |
| Svar: | Mange takk for opplysningar og innlegg i gjesteboka. Gama å høyre frå deg att! Me har ferie i Talemålsgruppa fram til 18. august, men då er me i full gong att. God sommar til deg! |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 01:54 |
| Helsing frå: | Ju |
| Tekst: | Eg trur me sa hykkje om andre beholdra enn bare mjåkkhokkjen. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.07.2010 kl. 15:39) |
| Svar: | Om ordet hýkkji har me dette som forklåring: "Lagga trekjerald til å bere korn og mjøl til og frå kvernhuset" . |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 01:42 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Æ inkje såjydde a gyldig dialektsord? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.07.2010 kl. 15:32) |
| Svar: | Sågjydde er med i ordlista. |
| Dato: | 25.07.2010 kl. 01:36 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Fann inkje tråsse (sykkelkjede) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.07.2010 kl. 15:30) |
| Svar: | Tråse ligg inne i ordlista. |
| Dato: | 21.07.2010 kl. 09:36 |
| Helsing frå: | Tor Straume |
| Tekst: | Finn ikkje ordet "sjeldri" som me bruka for istaden for bilete/måleri.
Det var eit fint sjeldri. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.07.2010 kl. 12:49) |
| Svar: | Skjeldrí ligg inne i ordlista, men stavemåten vår kan sjølvsagt diskuterast. Når ein ikkje finn eit ord i ordlista, kan det likevel vere eit tips å berre søkje på halve ordet. Td "eldri". Då kjem "skjeldrí" fram. God sommar vidare! |
| Dato: | 01.07.2010 kl. 01:19 |
| Helsing frå: | Skogehaga |
| Tekst: | Have di med : Grav stikke grev dvs klåfingra ?? =) Var mamma som sa dette. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.07.2010 kl. 15:37) |
| Svar: | Gravstikke er med i ordlista. Tre forklåringar på dette ordet er til no registrerte. Takk for at du brukar internettsida i sommarvarmen! |
| Dato: | 19.05.2010 kl. 14:53 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Finn ikkje ordet"moji" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.05.2010 kl. 20:53) |
| Svar: | "Mògji", er ei av formene til mògjen, som no er å finne i ordlista. Mange takk skal du ha! |
| Dato: | 10.05.2010 kl. 11:01 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Hei
Er "fonnesliti" med ? kan ikkje finne det |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Bjørgulv G. Holen (10.05.2010 kl. 12:00) |
| Svar: | Fonnesliti er med i ordlista. |
| Dato: | 09.05.2010 kl. 21:27 |
| Helsing frå: | Ord for andre land/stader? |
| Tekst: | Hei, eg spurde om ord for Noreg her i stad og kom til å grunna på namn på andre land/stader. Gjeld det berre for namnet Noreg eller er det mange andre namn som skil seg frå standard nynorsk? Eg veit det på høgnorsk heiter til dømes Sverike for Sverige og Hjaltland for Shetland. Kva med fylka? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.05.2010 kl. 16:08) |
| Svar: | Nokre land, som td Svèrik, Dānmark og Engeland er allereie med i ordlista. Me får ta ein diskusjonsrunde snart på om andre land (og fylke) bør inn i lista. |
| Dato: | 09.05.2010 kl. 20:37 |
| Helsing frå: | Ord for Noreg? |
| Tekst: | Hei, eg berre lurte på om ikkje det var eit eige dialektord for Noreg?
Såg det var nemnt Nòrik her ein stad. Dette måtte vel i så fall vera aktuelt for ordlista? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.05.2010 kl. 21:16) |
| Svar: | Ja, du har rett. Mange takk skal du ha! Nòrik er no inne i ordlista. |
| Dato: | 07.05.2010 kl. 17:55 |
| Helsing frå: | Ingebjørg Helle Kjelleberg |
| Tekst: | Hei Sigurd. Saknar ordet ei ånd - fleire enda. Me hadde ein veldig diskusjon hera om dette ordet i eintallsform. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (07.05.2010 kl. 18:27) |
| Svar: | Ja, der fann du eit ord som absolutt må vere med i ordlista. Ånd er no registrert. Mange takk! |
| Dato: | 04.05.2010 kl. 13:23 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Fann ordet "jarbér" og forklaringa var "jordbær"
Eg meiner "jarber" er ville jordbær. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.05.2010 kl. 21:33) |
| Svar: | Ordet jarbèr vert helst bruka om ville jordbær (markjordbær). Me har no fått dette med i forklåringa. Mange takk for fire gode innlegg i gjesteboka! |
| Dato: | 04.05.2010 kl. 13:17 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Heisan endå ei gong
Eg slo opp ordet"njo" der var fleire eks.men ikkje"sikje å njo" det er vel det same som å sitte på huk? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.05.2010 kl. 21:25) |
| Svar: | Deltakarane i Talemålsgruppa har ikkje høyrt dette uttrykket. |
| Dato: | 04.05.2010 kl. 12:04 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Hei
Eg kan ikkje finne utrykkje"Å leggje si pí " Di e kalle eplegraute med fesjimjåk oppi |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.05.2010 kl. 21:24) |
| Svar: | Ja, du har rett. No er leggje si 'pí registrert. |
| Dato: | 04.05.2010 kl. 11:19 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Såg på ordet "Andvoke" eg tenkte mi sa "Åvoke"
Eks. I not låg eg i åvokun |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.05.2010 kl. 21:21) |
| Svar: | Ja, ein kan òg seie åvòke. Ordet er no å finne i ordlista. Dømet ditt har me òg fått med, og du er registret som"kjelde" på dette ordet i databasen vår. Mange takk! |
| Dato: | 01.05.2010 kl. 00:38 |
| Helsing frå: | Peter |
| Tekst: | Tusen takk for denne fantastiske sida! Det er interessant å sjå på dei ulike ordi og grammatikken. Det hender eg prøver å finna ut korleis eit skriftmål for målføret kunne vore. Har laga eit oversyn over diftongane.
Dessutan er sida fin om ein vil finna norske ord ein kan byta ut dei tyske med i nynorsk. Til dømes bjor og svintoks. Eg har lært fleire gode ord eg vil nytta om eg nokon gong treng dei av denne sida. Men har de lagra ordi på noko anna vis enn berre elektronisk? Det er synd om heile målføret vert sletta om det hender noko med det elektroniske. Det ville ogso hjelpt om de hadde uttale av diftongar som vert skrive heilt ut saman med dei andre ljodane. Det var vanskeleg å finna ut at ei vert uttalt ai og ikkje ei eller æi. Og at øy vert uttalt åy og au ao. Og er verkeleg kjiste serskilt for dette målføret? Ein seier kjiste her like utanfor Oslo ogso. Bortsett frå dei som ikkje kan tala riktig, som seier sjiste. Det er ogso litt vanskeleg å vita kva de reknar som vanleg nynorsk. Mange av dei vanlege nynorskordi vert ikkje nytta i talemålet. Eg såg at de ikkje har byrja, men kva med eksempel, kjærlegheit, verkelegheit og fleire andre? No vart det kanskje litt mykje klaging. Eg vonar eg ikkje verkar for negativ. Har de søykt på Setesdalen i Norsk ordbog av Ivar Aasen? Kan hende de finn ord de har gløymt. Flott arbeid, denne sida har eg hatt mykje glede av. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.05.2010 kl. 08:27) |
| Svar: | Takk for innhaldsrik helsing! Gama at du brukar internettsida aktivt.
Innhaldet på sida er berre lagra elektronisk, men det vert med jamne mellomrom teke harddisk-kopi av innhaldet på sida. Alt innsamla materiale, som td ordlister og notatar, vert sjølvsagt teke vare på for ettertida. Å fastsetje stavemåtar er ikkje enkelt. Me håpar at tabellen på "uttale av vokalane", under hovudmenyvalet "om talemålet", kan vere til nytte. "Kjiste" er nok ikkje eit spesielt godt døme på dialektord frå Valle kommune. Me har ein del ord i ordlista som nok med tida bør slettast. Me er godt i gong med ei "opprydding" i ordlista. "Kjærlegheit" og "verkelegheit" er truleg ikkje aktuelle ord for oss å registrere. "Norsk ordbog" vert ofte nytta til kontroll av tydinga på ord me samlar inn. |
| Dato: | 20.04.2010 kl. 15:46 |
| Helsing frå: | kvifor? |
| Tekst: | kvifor blir ikkje Valle til Vadde? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (20.04.2010 kl. 17:38) |
| Svar: | Me veit ikkje sikkert, men to "l-ar" i vanleg nynorsk vert ikkje alltid omgjorde til to "d-ar" hjå oss. Einaste "vaddeorda" me kjem på i farten er "Vaddebǿ", gammal seiemåte for ein skulekrins i Valle og "Vaddarhaugen", der kyrkja står. |
| Dato: | 26.03.2010 kl. 17:48 |
| Helsing frå: | Heidi Liestøl Undheim |
| Tekst: | Fantastisk side! Akkurat det jeg er på jakt etter til prosjektet mitt. Den gir en fin oversikt, den er lett å finne frem i og gir en grei forklaring på alle ord. BRA JOBBET! |
| Dato: | 12.02.2010 kl. 12:28 |
| Helsing frå: | Elev |
| Tekst: | Hei!
Eg skal skrive ei oppgåve om Valle mål, og lurer på kva som er spesielt med den dialekta ? :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.02.2010 kl. 18:32) |
| Svar: | Nokre greie stikkord: Spesiell uttale, stort ordtilfang og mange bøyingsformer. Truleg minst endra i høve til norrønt av alle norske dialektar.
Substantiva har til dømes seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk. På menyvalet "om talemålet" finn du meir informasjon som kan vere høveleg til oppgåva di. Lykke til! |
| Dato: | 21.01.2010 kl. 12:32 |
| Helsing frå: | Nysgjerrig |
| Tekst: | Lurte på om dere har noen spesielle ord knyttet til erotikkens verden? Finnes det noen dialektord som betyr/beskriver homofili/lesbiske? Dette er kanskje litt på kanten :) |
| Nettside: | - |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.01.2010 kl. 23:27) |
| Svar: | Hei. Me har ikkje dialektord eller -uttrykk i ordlista til orda du nemner særskilt. Ein kan likevel sikkert finne andre interessante ord kring dette temaet. Gå inn på menyvalet "ordliste" og deretter inn på søkjefeltet "søk". Der kan du velje "forklåring" i "rullegardin-menyen". Så kan du skrive eit nynorsk ord inn i søkjefeltet til høgre (eit nynorsk ord som du er interessert i å vite kva me seier på dialekt). Til slutt trykkjer du på "søk". |
| Dato: | 07.01.2010 kl. 23:49 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn atte. fyst an vi hav fok ut o huso ti røykje kan an då saie inkje statt der gangji nå ut helle. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (08.01.2010 kl. 17:45) |
| Svar: | Ja, det er rett. Ein kan òg til dømes seie: "Inkji standi nå dèra. Gangji nå hell'e út!" |
| Dato: | 07.01.2010 kl. 23:08 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn. hev tenkt nokå på at der e forsil på mange ord frå valle å på rysstad . ha vor gama fengje fram detti nokå mai. eks femti ut i hylestad å fimti i valle. det e jo bare eitt liti eks å vel d mest kjende kansi. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (08.01.2010 kl. 17:17) |
| Svar: | Hei. Du kan finne noko om dette dersom du går inn på menyvalet "om talemålet" og deretter inn på "ulikskapar i talemålet i Valle og Hylestad". Alle ulikskapar er likevel ikkje med her.
På menyvalet "ordliste" kan ein òg gå inn på "dialekt" og finne ord som td berre er i den eine sokna eller har bøying som er spesiell for anten Hylestad eller Valle. Når det gjeld formene "fimti" / "femti", kan ein inn på oppslagsordet fem for å finne ut meir. |
| Dato: | 30.12.2009 kl. 14:20 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke 4748 Rysstad |
| Tekst: | I ordet vendsle meiner eg siste e skal sløyfast i ubundi form eintal.
Ei vendsl (i ein slått) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (30.12.2009 kl. 15:11) |
| Svar: | Deltakarane i Talemålsgruppa meiner at du har rett. Vendsle er no endra til vendsl. Mange takk. |
| Dato: | 24.12.2009 kl. 22:31 |
| Helsing frå: | Per-Gunnar Swahn, Åsgårdstrand |
| Tekst: | Dette var "kalleg gama"!
Flott at språket - vår viktigste kulturbærer - tas vare på... Lykke til videre :-) |
| Dato: | 19.12.2009 kl. 18:03 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Når det gjeld ordet kaffe, så er det registrert som substantiv, inkjekjønn.
Dette meiner eg er rett. Men det vert ofte sagt: Det va go kaffe. Det skal vera: Det va godt kaffe. |
| Dato: | 18.12.2009 kl. 21:12 |
| Helsing frå: | Liv Helga Brokke |
| Tekst: | Eg har ikkje høyrt nokon bruke ordet "glænne" på dynni ell glasi, i tydinga ei lita opning på dør eller vindauga.
Men derimot ordet "grutte". Døme: Eg ha a liti grutte på glasi. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (18.12.2009 kl. 21:29) |
| Svar: | Deltakarane i Talemålsgruppa har ikkje høyrt om "glenne" i samband med opning på dør eller vindauga. Grutte, som oftast vert bruka, er registrert i ordlista. |
| Dato: | 15.12.2009 kl. 22:10 |
| Helsing frå: | Kjell Reiersen,Vågsbygd |
| Tekst: | "Sandensåre" dette uttrykket tror jeg er en paralell til f.eks uttrykket
"ormen lange " noen tilfeller i norsk språk så settes substantiv før adjektiv.Jeg tror uttrykket rett og slett menes den "såre sanden".Prøv å bade barbeint her så blir det såre bein. |
| Dato: | 12.12.2009 kl. 14:18 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | var mangt detti sigurd. eg lurar på ori hairi el om det heiri.kom på det i dag ja alså plent no. hev sner kji høyrt d si eg lære meg ti gange. men main d en fugle. men e de hegre d heite på bynsk. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.12.2009 kl. 15:56) |
| Svar: | Mange takk for nye innlegg på solid dialekt! Me skal drøfte ordet på onsdag.
Nytt svar, 16.12.2009 kl 21:00: Heiri er no i ordlista. Tusen takk og god jol! |
| Dato: | 12.12.2009 kl. 14:09 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn sigurd.ja eg reikna med d va der. men kom kji då eg søkte på d.
å fyst de jelle glenne så e d om a opi område i skogje ja. men hev au høyrt d i forbindelsi med dynna å glos med a liti op å.å au fyst sjylagji delar seg å soli sleppe gjenom. |
| Dato: | 11.12.2009 kl. 17:36 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | månn, site bler ennå . fann inkje ori tukke`di . alså at an lyt flykkje seg |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.12.2009 kl. 07:22) |
| Svar: | Me har registrert uttrykket tukke si. "Tukke di" er imperativsforma til dette uttrykket. Av og til kan det vere noko vanskeleg å finne orda ein leiter etter. Det kan då vere lurt å berre skrive halve ordet eller uttrykket i søkjefeltet. Til dømes "tukk". Mange takk for innlegga i gjesteboka. |
| Dato: | 11.12.2009 kl. 17:19 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | søkte ette glænne, men di va inkje i liston.e i tvil om de e dialekte el inkje.
at an hev a liti glenne (glænne) på dynn el glas fyst fok røykje grueleg. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.12.2009 kl. 07:16) |
| Svar: | Hei, Ole Tom. "Glenne" er ikkje med i ordlista vår. På nynorsk vert ordet oftast bruka om ein open plass i skogen. Me skal drøfte tydinga di på onsdag. Dersom me registrerer ordet, så legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka. |
| Dato: | 27.11.2009 kl. 20:16 |
| Helsing frå: | Hans-Jørgen H. Nielsen, Langenes / Søgne |
| Tekst: | Kan dere stille min nyskjerighet?
To stedsnavn som jeg lurer på hva betyr, eller har noen betydning. Gyli og Sandensåre på forhånd takk |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.11.2009 kl. 11:58) |
| Svar: | I avsnittet "Gardsnamn i Bykle", av Tarald Nomeland (1900 - 1987), prenta i boka "Bykle kultursoge" (1993), kan ein finne noko om Gylii. Han skriv at "gy" tyder "juv" (eit djupt søkk, med vatn i botnen). Tydinga "Juvlii" (lia over juvet) høyrest fornuftig ut.
"Sanden såre" vart diskutert i månadsvis i lokalavisa "Setesdølen" for ein del år sidan. Tydinga er usikker. Knut K. Homme i Talemålsgruppa meiner at "sår" i dette høvet tyder "kvit". |
| Dato: | 27.11.2009 kl. 11:49 |
| Helsing frå: | Svein A.Hansen Brønnøysund i Nordland. |
| Tekst: | Jammen har dåkker ein fin dialækt!!
E bor på en plass så legg geografisk imøyllå nordlandsdialekt å trønderdialekt. Dæ jær at vi "flyt" imøyllå di der to dialæktan,å har en eige spesiell dialækt så legnæ på svænsk! |
| Dato: | 12.11.2009 kl. 17:33 |
| Helsing frå: | Anne Homme Daasvand |
| Tekst: | Moro å sjå om talemålet i Valle og Hylestad :D |
| Dato: | 30.10.2009 kl. 19:47 |
| Helsing frå: | Ånund K føysin |
| Tekst: | Fann ikkje ordet føysinji/føysingje/-i |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.11.2009 kl. 18:14) |
| Svar: | Hei, Ånund: Føysingji er no i ordlista. Mange takk skal du ha. |
| Dato: | 17.10.2009 kl. 23:24 |
| Helsing frå: | Torfinn Brokke |
| Tekst: | Eg ser de har ordet avsǿlt i ordlista, men kan ein òg seie avsǿli (altså plassar der det er avsǿlt)? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.10.2009 kl. 15:42) |
| Svar: | Ja, ein kan bruke avsǿli som substantiv. Takk for ny form av dette ordet. Er no i ordlista. |
| Dato: | 16.10.2009 kl. 11:09 |
| Helsing frå: | Lavrans Haugen, Hallingdal |
| Tekst: | I Bygland seier dei klupt om kløft i t.d eit tre. Eg finn ordet klukt i ordlista dykkar, men seier ikkje valldølane klupt i det heile?
Andre ord som har ft-endin som tydlegvis går over til pt-ending i Setesdalsmålet er tuft->tupt, raft->rapt. Men kva med laft? kan ein seie lapt? T.d. laptestokk? Meiner eg har høyrt det også i Bygland... Flott side! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.10.2009 kl. 17:43) |
| Svar: | Hei. Me seier ikkje "klupt" i Valle kommune. Talemålsgruppa seier òg nei til ordet "laptestokk'e". Somme andre "lapte-ord" kan brukast, td laptehals'e. |
| Dato: | 24.09.2009 kl. 19:24 |
| Helsing frå: | Ivar Olav Hovet |
| Tekst: | Kan huske eg vann 25 øre i myntkasting ei gong då eg var liten,då sa Gunnår Smidjeteigen att det var ei "gluse forteneste"
Er "gluse"eitt dialektord? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.09.2009 kl. 17:18) |
| Svar: | Eg har no ringt til to av deltakarane i Talemålsgruppa, Knut K. Homme og Olav J. Rysstad. Dei har ikkje høyrt "gluse", men me tek opp saka på neste samling i gruppa. Dersom me registrerer ordet, så legg me inn ein notis om dette under svaret på innlegget ditt. |
| Dato: | 31.07.2009 kl. 23:36 |
| Helsing frå: | Richard Apeland, Suldalsosen |
| Tekst: | Om eg ikkje er heilt utafor tyder opptak: nydyrking, fyrste gongs oppdyrking - slik er tydinga både her i Suldal og i Bjerkreim, fødestaden min. åkfadd er ukjent ord for meg, men eg vil tru det motsvarar åtlegg (Suldal) og attlegg (Bjerkreim), altså tidlegare åker som det no vert dyrka gras på (vekselbruk). |
| Dato: | 07.07.2009 kl. 21:00 |
| Helsing frå: | Torfinn Brokke |
| Tekst: | Eg var nett inne og slo opp orda "åkfadd" og "opptak" for å finne ut om desse vert bruka om kvarandre. Ut frå det som står her på desse sidene så kan det sjå ut som at der er ein forskjell, nemleg at eit "opptak" er nydyrka medan eit "åkfadd" ikkje treng å vere det. Er dette rett oppfatta, eller er det liten/ingen forskjell på desse to orda? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (08.07.2009 kl. 15:40) |
| Svar: | Hei, Torfinn. Eit åkfadd er ein gammal, attlagd åker. Opptak er eit jordstykke under oppdyrking. |
| Dato: | 07.07.2009 kl. 17:34 |
| Helsing frå: | Britta Lise Homme |
| Tekst: | Er på jakt etter ordet "gidrar",men finn det ikkje her...?..
Kor såg du venare syn for auga hell Sætisdalen i kvellssol lauga? Det *gidar* gull ive fjødd å skar i da seiste strålo itt soli glar. -dikta av Knut F.Uppstad |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (08.07.2009 kl. 16:00) |
| Svar: | Det nynorske ordet "gidre" tyder å "glitre" og/eller "skjelve". Når me startar opp att etter ferien, i midten av august, skal me drøfte om ordet skal inn i ordlista vår. Moro at du brukar internettsida i sommarvarmen! |
| Dato: | 14.05.2009 kl. 09:53 |
| Helsing frå: | Daniel Sanden-Warg |
| Tekst: | Hei!
"Eg er hjå far min" -Eg æ sjå fai`mi. Har fått mykje"hogg"av sambygdingan mine for dette:)he,he.. Ein gong for alle.Rett eller feil? Mvh Skrubben |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.05.2009 kl. 17:20) |
| Svar: | Setninga du spør om, "eg æ sjå fai mí", er korrekt når det gjeld bøying. Det vert "fai mí" og ikkje "fai min", sidan preposisjonen "sjå" styrer dativ.
Dette er likevel ein svært uvanleg seiemåte. Det vanlege er: "Eg æ sjå 'ó Papa". Likevel kan ein til dømes seie: "Eg æ sjå syste mí". Setninga du spør om vert rett dersom du talar om ein annan person: "'An æ sjå fai sí". Talemålsgruppa vil diskutere spørsmålet ditt neste onsdag. Lokale skilnader innan dialekten kan førekome. Dersom gruppa kjem fram til ein annan konklusjon, legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka. Mange takk for innlegget! |
| Dato: | 10.05.2009 kl. 23:43 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Eg fann inkje ore slag(g)nive! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (13.05.2009 kl. 18:10) |
| Svar: | Slagnív'e er no i ordlista. Mange takk! |
| Dato: | 03.05.2009 kl. 16:48 |
| Helsing frå: | eivind hovet |
| Tekst: | Prøvde å finne ordet tyndri i ordlista dikkå? e kansji inkji registrera? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (03.05.2009 kl. 17:51) |
| Svar: | "Tyndri" er komparativsforma av tunn'e, som no er å finne i ordlista. Mange takk for nytt ord! |
| Dato: | 01.05.2009 kl. 11:03 |
| Helsing frå: | Ein elev |
| Tekst: | Tusen takk
:) |
| Dato: | 30.04.2009 kl. 17:02 |
| Helsing frå: | Ein elev |
| Tekst: | Jeg holder på med et norsk prosjekt på skolen og jeg lurer på hva som e så spesiellt med Valle målet?. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (30.04.2009 kl. 21:31) |
| Svar: | Nokre greie stikkord: Spesiell uttale, stort ordtilfang og mange bøyingsformer. Truleg minst endra i høve til norrønt av alle norske dialektar.
Substantiva har til dømes seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk. På menyvalet "om talemålet" finn du meir informasjon som kan vere høveleg til prosjektet ditt. Lykke til! |
| Dato: | 30.04.2009 kl. 12:40 |
| Helsing frå: | Torbjørg Åmli Åkre og Torbjørg Nomeland Uppstad |
| Tekst: | Månn. Mi ville bare sai at mi bruke denna seia i norsk timen...
Mi talast! |
| Dato: | 23.04.2009 kl. 21:59 |
| Helsing frå: | Tove Løyland |
| Tekst: | Denne sida var moro å finne, her kan eg friske opp litt av kvart skjønar eg. |
| Dato: | 19.04.2009 kl. 11:15 |
| Helsing frå: | Gunhild Espetveit |
| Tekst: | Eg kan diverre ikkje kome onsdagen. Då sit eg på bussen etter ein liten tur på sjukehuset, men eg er med dykk i tankane. No må de stroke snilt og passe godt på Olav ( Jonson ) ! Helsar dykk med eit vårstev :
No er ho runni den vene tidi då lauvet sprette i bjørkelidi. So ljose daga,so ljose kveld her er i millom dei trauste fjell. |
| Dato: | 16.03.2009 kl. 19:29 |
| Helsing frå: | jørn |
| Tekst: | Min kone går på norskkurs. Hun er filippinsk. Det dukker opp noen forklaringer og merkelige utsagn i den forbindelse på nettsteder som utenlandske borgere chatter på for å lære norsk. dagens kuriositet er at noen setesdøler kan en dialekt som på en eller annen måte er direkte koblet med skottland. vistnok fra vikingetida. Jeg lo og syntes dette var lite troverdig, men da jeg søkte på nettet fant jeg noen spor. Kan noen fortelle meg om dette? send helst svaret på min epost filo_mus@yahoo.no |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.03.2009 kl. 20:32) |
| Svar: | Skilnaden mellom språka i t.d. Noreg og Skottland var nok mykje mindre i vikingetida enn i dag. Målet i Setesdal er òg truleg minst endra av norske dialektar i høve til norrønt.
Dersom språkforskarar eller andre interesserte har synspunkt kring dette temaet, så set me pris på innlegg her i gjesteboka. |
| Dato: | 16.03.2009 kl. 10:48 |
| Helsing frå: | Tone og Annbjørg |
| Tekst: | Hei hei. Mi lurte på ko da ha til mat i gamledagar |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.03.2009 kl. 20:20) |
| Svar: | Me kan anbefale den flotte og informative boka til Valle bygdekvinnelag, som heiter "Tradisjonsmat frå Valle". Boka kom i 2006, og gjev gode døme på matoppskrifter frå eldre tid.
Her på www.vallemal.no kan ein òg finne informasjon om mat og drikke. Ein kan gå inn på menyvalet "ordliste" og deretter søkje på "mat og drikke" under "emne". Då finn ein i dag 247 ord innan dette temaet. |
| Dato: | 17.02.2009 kl. 22:04 |
| Helsing frå: | North West England |
| Tekst: | Greetings from Peter and Viv to our friends in Homme |
| Dato: | 10.02.2009 kl. 23:35 |
| Helsing frå: | Asbjörn, Göteborg |
| Tekst: | Detta var gildt å finne! |
| Dato: | 06.02.2009 kl. 03:22 |
| Helsing frå: | Iveroi |
| Tekst: | Hei. Ordi sjote dvs raske, svinte. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.02.2009 kl. 17:43) |
| Svar: | Takk for fire innlegg i gjesteboka. Skjót'e ligg inne i ordlista, men dei andre du nemner har me ikkje. Orda vert diskuterte på onsdag. Torsdag registrerer me dei orda som Talemålsgruppa har godkjent.
Nytt svar, 12.02.2009: Trébunta, starvlelèg'e og starvlen er no å finne i ordlista. |
| Dato: | 06.02.2009 kl. 03:19 |
| Helsing frå: | Iveroi. |
| Tekst: | Hei. Ordi trebunta -tresko. |
| Dato: | 06.02.2009 kl. 03:17 |
| Helsing frå: | Iveroi. |
| Tekst: | Hei. Ordi starvlen ell han va starvelege. |
| Dato: | 06.02.2009 kl. 03:14 |
| Helsing frå: | Iveroi |
| Tekst: | Hei. Ordi hjulbeinte ell kåvbeinte e di med? |
| Dato: | 03.02.2009 kl. 20:27 |
| Helsing frå: | Daniel Sandén-Warg |
| Tekst: | God kveld!! Nokre spursmål frå meg.
Bakksæti,bossbrett,mattskåp...I staden for baksæti,bosbrett,matskåp. Har de noko info. om kva tid ein skal bruke den uttalen? Kan ein seie td.stevvtono,stevvleike i staden for stèvtono og stèvleike? Mvh Daniel |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.02.2009 kl. 16:17) |
| Svar: | Takk for eit interessant spørsmål. Mange ord, som t.d. "bakkseti", "bakklengjis", "bossbrett" og "bakkbèrari" vert uttala slik dei her er stava. I andre ord er det ulike uttalar å høyre. Nokre seier "matskåp" medan andre seier "mattskåp" . Dei fleste seier nok "stèvtónu", men det er òg somme som seier "stevvtónu". Me vil diskutere spørsmålet vidare neste onsdag, når heile Talemålsgruppa er samla. Dersom me då kjem fram til eit slags "regelverk", eller nye konklusjonar kring dette temaet, så legg me inn eit nytt svar på gjestebokinnlegget ditt. |
| Dato: | 27.01.2009 kl. 13:58 |
| Helsing frå: | Mona Ida |
| Tekst: | Hei!
Eg skal kalle eit av dei nye litografia mine for "mangeleis". Her på Bygland uttalar Vidar det slik. Så meiner eg at eg har høyrt at èen blir til a i HylestadValle? "mangelais"? Takkar for svar:-) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.01.2009 kl. 16:29) |
| Svar: | Uttalen vert "mangelais" i Valle og Hylestad, men denne stavemåten ser noko rar ut. Me vil tilrå at du skriv "mangeleis". Dette er i alle høve stavemåten me hadde valt dersom dette hadde vore eit dialektord som skulle registrerast. Lykke til vidare med nye, gode bilete! |
| Dato: | 22.01.2009 kl. 21:14 |
| Helsing frå: | Erik Bråthen |
| Tekst: | Jeg har vært innom ordlista et par ganger og synes det er svært interessant, særlig der en kan få lese opp ordet med et eksempel.
Har forsøkt å finne ordet roddevippe og roddevippekyss. Finner det ikke. Mener å ha sett det i heftet Jol i Setesdal en gang. hilsen Erik Bråthen |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (22.01.2009 kl. 22:53) |
| Svar: | Roddvippe er med i ordlista, men utan "e" midt i ordet. Det er likevel mogeleg at fleire uttalar ordet med "e" i midten. Dette er i alle høve eit vanleg språkleg trekk i dialekten vår. "Sòredal", "Síredal" og "Auestad" er døme på gamle seiemåtar. Det andre ordet, "roddevippekyss", har me ikkje i lista. Talemålsgruppa skal drøfte ordet på onsdag. Mange takk for gjestebokinnlegget.
Nytt svar, 29.01.2009: Roddvippekyss er no registrert. |
| Dato: | 15.01.2009 kl. 12:29 |
| Helsing frå: | Bjørgulv Holen |
| Tekst: | Nytt svar til Gunnbjørg Jore:
Eg har spurt NRK Aktivum, som styrer med DVD-ane til NRK, og dei svarer: "Det er dessverre ikke aktuelt å utgi Norsk Attraksjon på DVD. Serien inneholder en rekke musikk og bildemateriale, som ikke lar seg klarere for DVD-utgivelse." Så då må du nok ut på bygda og spørje om nokon har teke opp innslaget... |
| Nettside: | http://www.nrk.no/aktivum/videoogmusikk.htm |
| Dato: | 13.01.2009 kl. 10:19 |
| Helsing frå: | Olav Kvipt |
| Tekst: | Hei! Eg jobbar med norsk hovudprosjekt på skulen, og eg har valt å velge Setesdals dialekta som emne. Kan nokon forklare meg korleis dialekta vart til? Helsing Olav Kvipt frå Fyresdal |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (13.01.2009 kl. 15:25) |
| Svar: | Hei. Moro at du har valt dialekten vår til prosjektet ditt. Setesdalsmålet er eit av dei målføra som har forandra seg minst sidan norrønt vart tala i mesteparten av landet. Det vert difor ikkje heilt rett å tale om korleis setesdalsmålet vart til, det er meir naturleg å seie at dette målføret kanskje har forandra seg minst i samanlikning med norrønt.
Grunnen til dette må vel vere at ein har hatt etter måten lite samkvem med folk frå andre stader, samstundes som det gamle målet har vore mykje dyrka innan samtale, forteljing og dikting i fleire hundre år. Valle kommune ligg midt i Setesdal, og har difor hatt minst påverknad frå andre dialektar. |
| Dato: | 02.01.2009 kl. 19:19 |
| Helsing frå: | Gunnbjørg Jore |
| Tekst: | Er det nokon i talemålsgruppa - eller andre - som veit om innslaget frå Valle i "Norske Attraksjoner" hausten 2007 er å få tak i på DVD? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (03.01.2009 kl. 09:52) |
| Svar: | Hei, og godt nyttår! "Norsk attraksjon" er nok ikkje å få tak i på DVD, men ei slik utgjeving kan kanskje kome i framtida. Ein ny omgang av serien er no ferdig innspela.
Dei som ynskjer å sjå innslaget på nytt her på www.vallemal.no, kan gå inn på menyvalet "heim", og deretter på "nyhende" datert 22.09.2007. |
| Dato: | 28.12.2008 kl. 00:18 |
| Helsing frå: | Anton Løkken |
| Tekst: | Takk for ei interessant side, eg er innom både titt og ofte. Eg jobba i Valle frå 1982-85, så dialekta og orda er ikkje ukjente for meg. Eg helsar alle som kjenner att namnet mitt. |
| Dato: | 15.12.2008 kl. 09:33 |
| Helsing frå: | Meg |
| Tekst: | dette var ei god side..... |
| Dato: | 27.11.2008 kl. 11:29 |
| Helsing frå: | Torfinn Brokke |
| Tekst: | Hei! Det er mogeleg eg ikkje søkjer på rette måten, men eg finn ikkje ordet "ugjilde" (inhabil) nokon plass? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.11.2008 kl. 15:35) |
| Svar: | Takk for innlegg i gjesteboka. Gama at du brukar ordlista. Ordet du leitar etter er ikkje med i ordlista fordi det er temmeleg likt det nynorske ordet "ugild". |
| Dato: | 07.11.2008 kl. 17:22 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Med eg va liten va eg veldi sli'e ette rjomesodde. Helst sjå enni faisyste - for hu va inkje så knekji med rjoma. Hou ha an skåle der rjomen og syret helt seg kall å frisk. Fysst eg glefste i meg sodden i full fart, sa faisyste at nå må du'kje ete så fort, boa, at du fær soddedeiren (få frost i seg).
Æ der noken som kjenner ti dette ore, ell va'det bare noko faisyste fann på for gama? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.11.2008 kl. 17:43) |
| Svar: | Eg har høyrt ordet "soddedeiren" ein gong i tida. På onsdag skal me drøfte om dette ordet skal inn i ordlista. Mange takk.
Nytt svar, 15.11.2008: Soddedeiren er no i ordlista. |
| Dato: | 07.11.2008 kl. 16:44 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | På meg virker det en smule pretensiøst å mene at det franske ordet martelere er å regne som en integrert del av dialekten i Valle og Hylestad. I bestefall er det et innlånt ord. Kanskje er det Vond-Åsmund fra Rygnestad som har brakt det med seg fra sine eskapader ute i Europa? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.11.2008 kl. 17:46) |
| Svar: | Ja, dette er nok eit utanlandsk ord. Me har endra "emnet" på martéle. |
| Dato: | 23.10.2008 kl. 20:13 |
| Helsing frå: | Åni |
| Tekst: | Her e eg atte.
Søkte på martele. Hev i tillegg tl det som stende her, høyrt at "å martele seg ti" tyder å streve ti an e meste unyte. Hav' di høyrt om dette? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (24.10.2008 kl. 16:33) |
| Svar: | Takk for nytt uttrykk. Knut K. Homme seier at han har høyrt uttrykket i bruk i Valle. Martéle seg ti' er no i ordlista. |
| Dato: | 23.10.2008 kl. 19:58 |
| Helsing frå: | Åni |
| Tekst: | Hallo
Søkte på "dibl" men fann berre dible. Meine dibl au e eit substantiv. T.d. "han heldt på med noko dibl" altså noko liti pirke arbeid. Like gama kvær gong å inn på denne sida |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (24.10.2008 kl. 16:30) |
| Svar: | Ja, Knut K. Homme i Talemålsgruppa seier at dette ordet kan brukast som substantiv òg. Dibl er no i ordlista. Mange takk. |
| Dato: | 05.10.2008 kl. 12:37 |
| Helsing frå: | Kjellaug |
| Tekst: | Er fasinert av språket i Valle. Arbeider på sykehuset i Kristiansand, der har vi ofte pas. fra Valle distriktet. Alltid like fasinerende |
| Dato: | 29.09.2008 kl. 00:13 |
| Helsing frå: | jennie svensk, arbetar på sjukheimet i 6 vekor |
| Tekst: | vældigt koseligt att få ta del av vallemål, nu nær man ær hær å arbeidar på sjukheimet. |
| Dato: | 19.08.2008 kl. 15:41 |
| Helsing frå: | MA |
| Tekst: | Takk for hjelpa :) |
| Dato: | 15.08.2008 kl. 17:30 |
| Helsing frå: | Ein helsing frå Sigurd Solberg, 4825 Saltrød |
| Tekst: | Takk for koselig prat her i dag på landbruksdagene på Evje. |
| Dato: | 15.08.2008 kl. 17:02 |
| Helsing frå: | sander |
| Tekst: | kjempe gøy på landbruksdagen |
| Dato: | 13.08.2008 kl. 20:14 |
| Helsing frå: | Telemark |
| Tekst: | Eg reknar med at "Hei'inghund" er ein eller annan lokle uttale av "heidninghund" - altså eit skjelsord på ein heidning. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.08.2008 kl. 16:00) |
| Svar: | Ja, dette er nok rett tyding. I Valle og Hylestad seier me likevel alltid "n" i ordet "heiningji". "Heiningji" er kanskje eit ord me bør få inn i ordlista når me startar opp att i Talemålsgruppa onsdag 20. august. |
| Dato: | 11.08.2008 kl. 13:25 |
| Helsing frå: | MA |
| Tekst: | Hei!
I ein sang (Heiemo og Nykkjen) vert det sungen i 2. verset: "Heiemo kvad, det song i lund det høyrde nykkjen, den hei'inghund." Eg lurte på om nokon veit kva "hei'inghund" tydar. Eg leita i ordlista, men fann ikkje noko som likna, så eg veit ikkje om det er setesdalsk ein gong... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.08.2008 kl. 15:57) |
| Svar: | Hei, og takk for innlegg i gjesteboka. Sjå svar til "Telemark" (siste gjestebokinnlegg). |
| Dato: | 17.07.2008 kl. 00:45 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei.
Æ'kje "føre burt" (miste) a dialektuttrykk? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (17.07.2008 kl. 17:14) |
| Svar: | Jo visst. "Fǿre bort" er døme på eit uttrykk som er i ferd med å forsvinne frå dialekten vår. Svært mange seier "miste". Uttrykket ligg allereie i ordlista, men med "o" i staden for "u" i "bort". Når ein søkjer etter ord, kan det ofte vere lurt å berre skrive noko av ordet eller uttrykket i søkjefeltet. Til dømes "føre b". Då finn ein uttrykket fǿre bort. |
| Dato: | 11.07.2008 kl. 20:46 |
| Helsing frå: | Hans Rasmus Glomsrud 15 år frå Eidsberg i Østfold |
| Tekst: | Eg er heilt målbunde av Valle dialekta og håper at dykkar fortsetjer det gode arbete. Fekk fyrst auga opp for Valle då eg så på Norsk Attraksjon.
PS: Eg håpar dykkar kan unnskylde ein østlendings dårlege nynorsk, men eg følte at det blei feil å skriva bokmål. Dessuten er jo Eidsberg dialekta på nokon plassar svært lik nynorsk. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (17.07.2008 kl. 20:25) |
| Svar: | Mange takk for det! Me vonar å kunne halde på med dette arbeidet i fleire år framover. |
| Dato: | 09.06.2008 kl. 10:29 |
| Helsing frå: | Sigrun Melhus og Torbjørg Nomeland |
| Tekst: | Ja godajen. Mi lure på kossi mi ska tyde "Byr" i denna setningjei/samanhengen -
"Mi ha inkje ved, så mi måtte gange å trysje. Eg å Jorunn fekk kvar sin BYR." Mange takk for svor :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (09.06.2008 kl. 19:11) |
| Svar: | Å trysje tyder å samle turrkvister. Det nynorske ordet "byrd" tyder "det ein ber" eller "så mykje ein greier å bere". Oftast bruka om det ein ber på ryggen. Gama at de er interesserte i gamle ord og uttrykk! |
| Dato: | 06.06.2008 kl. 09:48 |
| Helsing frå: | Janne Nomeland, Sigrun Melhus og Torbjørg Nomeland |
| Tekst: | Hai. Me lurer på kva tvei, tvæ, tvau og tri, trjå, trju brukast for?
Kjempe flott seie:) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.06.2008 kl. 19:11) |
| Svar: | Dette er dei ulike formene av tala tvó og trí. Tvei og trí er hankjønnsformene, tvæ og trjå er hokjønnsformene og tvau og trjú er inkjekjønnsformene. Døme på bruk i setning finn de ved å gå inn på peikarane (linkane) til desse to orda.
Takk for gode ord om internettsida! |
| Dato: | 12.05.2008 kl. 15:48 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei! Då eg va liten trur eg plent at me sa "komformanta" - om dei som gjinge for presten å sille fram på tile om våræ. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (14.05.2008 kl. 21:41) |
| Svar: | Jo, fleire seier nok "komformant'e". Me har lagt til ei setning om dette i oppslagsordet konformant'e. |
| Dato: | 29.04.2008 kl. 12:53 |
| Helsing frå: | Britta Lise Homme |
| Tekst: | For nokre år sidan gjorde eg eit intervju med Knut O.Nomeland (som var rik på gamle ord) om arbeidet med kraftlinja i 1946.Han bruka då orda "drætti" og "kaseslådde".Er det same tyinga på desse orda? (Ser dykk har registrera "drætti",men ikkje "kaseslådde")
Takk for fin side :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.05.2008 kl. 08:56) |
| Svar: | Hei! Kaseslodde er med i ordlista, men er stava med "o" i staden for "å". Knut K. Homme seier at orda har ulik tyding, men me burde helst hatt bilete til alle slike ord for å få fram skilnaden tydeleg. Gamle reiskapar og gjenstander kan ofte vere vanskelege å skildre med ord. |
| Dato: | 10.04.2008 kl. 22:43 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Ja, det æ same ordet. Takk |
| Dato: | 10.04.2008 kl. 15:41 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Kosi kan de have seg at ore "skrøyvle" inkje æ i orlista? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.04.2008 kl. 17:44) |
| Svar: | Hei. Me har eit ord som liknar, med stavemåte skrøyvi. Er det dette ordet du tenkjer på, eller har "skrøyvle" ei anna tyding? |
| Dato: | 07.04.2008 kl. 13:03 |
| Helsing frå: | Heddi |
| Tekst: | Her er nokre ord eg ikkje fann. Gange for presten, skrei (heile skreii), sjott ell han va sjote, forsyte, å oke seg på paden, ruggestol - å rugge seg, fundere, kveikje. Var dette noko som kan brukast. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.04.2008 kl. 17:29) |
| Svar: | Takk for mange nye ord og uttrykk. Gange for prestæ, skrei, forsýte og òke si / uke si har no kome inn i ordlista. Skjóte og skjótt var allereie i lista, med "k" som andre bokstav. Rugge si ligg også inne. I dette høvet kan det vere lurt å berre søkje etter "rugge", så finn ein uttrykket utan å måtte tenkje på om me brukar "si" eller "seg". Ruggestol, fundere og kveikje reknar me som vanlege nynorske ord. |
| Dato: | 10.03.2008 kl. 09:50 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
"ass" å "enni". Anne ass Tårål å jeiti enn Anlaug |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.03.2008 kl. 22:06) |
| Svar: | Orda ligg inne, med hovudformer hass / hassis og hennis. Formene du nemner ligg inne i detaljbiletet til desse oppslagsorda. |
| Dato: | 10.03.2008 kl. 09:21 |
| Helsing frå: | Anne |
| Tekst: | halo! ja di va mange feine bileti hera! Di va helsikas mange bileti, so mange! Ja vallemål di e ain fein dialekt...! hera va di gama å vere! |
| Dato: | 09.03.2008 kl. 01:38 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | godag.sat å tenkte på a setning her. meine eg hev høyrt eikve saie. :at det inkje gallt lenge. som i di gjelle kji.tenkte kji di gallt. ha vor gama høyrt ko di maine om den slags. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.03.2008 kl. 22:15) |
| Svar: | Jo, du har heilt rett i at "galdt" er ei eldre form. Dei fleste i dag seier "gjalt". Me har likevel valt å ikkje ha ordet med i ordlista, sidan "gjelde", med preteritumsform "galdt", er lovleg skrivemåte på vanleg nynorsk. |
| Dato: | 03.03.2008 kl. 15:04 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Eg hev'kje funne "vesål" å "vesåldrope" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.03.2008 kl. 17:33) |
| Svar: | Orda ligg inne, men med "i" som andre og siste bokstav, t.d. visåldròpi. |
| Dato: | 02.03.2008 kl. 16:46 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Gange at stogo.Ou va a slurve. Ou " jekk at stogo" førr'ell ou ha tekje oppvasken om morgonen
Æ der noko kjent med dette ? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.03.2008 kl. 17:30) |
| Svar: | Takk for uttrykket (gange) at stògó, som no er i ordlista. Substantivet slurve har me òg fått med. |
| Dato: | 02.03.2008 kl. 15:28 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | godag. lagbolte. fann inkje det i ordliston. e kji plent sikker på ko det e. el om det i det heile e nåkå.men meine nå at eg hev høyrt det i forbindelsi me treskruva. ha vor gama høyrt om eikve veit ko d. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.03.2008 kl. 17:23) |
| Svar: | God dag, og takk for innlegget i Gjesteboka. Dessverre har ingen av oss høyrt dette ordet. |
| Dato: | 01.03.2008 kl. 15:42 |
| Helsing frå: | Eivind Hovet |
| Tekst: | Har høyrt og bruka ordet groddi/grodden. Må me i ordlista. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.03.2008 kl. 17:18) |
| Svar: | Hei, Eivind! Dessverre har Ingen i Talemålsgruppa høyrt dette ordet. Kva tyder "grodden"? Kan det vere gruggjen du meiner? |
| Dato: | 29.02.2008 kl. 17:40 |
| Helsing frå: | Meg |
| Tekst: | Kjislen e inkji i ordlista. Alså, Kilen. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.03.2008 kl. 09:29) |
| Svar: | Mange takk. Kjislen er no i ordlista. |
| Dato: | 27.02.2008 kl. 11:57 |
| Helsing frå: | Valldøl |
| Tekst: | Det er vel ikkje heilt greitt om me seier at me er på Kristinsand ei helg eller at me var ein tur på Vågsbygd? Trur fleire ville ha reagert då!
Flott og viktig tema som Hylstring no tek opp. |
| Dato: | 21.02.2008 kl. 21:26 |
| Helsing frå: | Hylstring |
| Tekst: | Hei, ser stadig i media at det stend på Brokke og Sitåsen, meiner det heiter i Brokke og Sitåsan..
Dette er vel ei sak de kan ta opp i målgruppa? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.02.2008 kl. 16:37) |
| Svar: | Mange hylstringar og valldølar er irriterte over at stadnamn har fått ny preposisjon dei siste åra. "På" vert feilaktig bruka i staden for "i". Gjeld vel helst uttrykket "på Brokke". Saka skal drøftast på neste styremøte i Valle Mållag. |
| Dato: | 20.02.2008 kl. 00:19 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Eg fann inkje ordet "kjynge" - f.eks snjokjynge. Bør kje det kome med i ordlista? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.02.2008 kl. 16:21) |
| Svar: | Jo visst! No er både kjyng'e og snjókjyng'e med i ordlista. |
| Dato: | 16.02.2008 kl. 03:37 |
| Helsing frå: | Ulveriket |
| Tekst: | Hei. Lura på om ordi Groddi va i ordlista.Høyrde det av Margit Å Haugen.Ho sa at det tydde å vere hås. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.02.2008 kl. 16:24) |
| Svar: | Ingen av deltakarane i Talemålsgruppa har høyrt ordet "groddi". Kjenner nokon andre dette ordet? |
| Dato: | 15.01.2008 kl. 16:51 |
| Helsing frå: | Andrea |
| Tekst: | Heisann, heg ville vært kjempe glad om dere junne oversette denne teksten; Vinden og solen kunne ikke bli enige om hvem av de to som var den sterkeste. Siden de ikke kunne bli enige, ville de prøve kreftene i en kappestrid.
”Ser du den vandrene nede på veien?” spurte vinden. ”Den av oss som klarer å få av ham klærne, er den sterkeste! Er du enig?” ”Det er i orden,” svarte solen. ”Du prøver først!” Vinden begynte å blåse av alle krefter, men mannen knappet bare frakken tettere omkring seg. Så var det solens tur . Den tittet frem bak en av skyene, den kalde luften ble snart varm, og mannen ble forundret over det raske skiftet. Det ble varmere og varmere, og han kastet av segden tykke frakken. ”Jeg tenker vi er enige om hvem som er sterkest av oss,” sa solen. ”Meg!” Jeg har et prosjekt på skolen om dialekter , og ville prøve meg på (seterdalsk?) iallefall dialekten fra Valle. Tusen takk på forhånd om dere gjør det :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (17.01.2008 kl. 18:09) |
| Svar: | Hei! Her er eit framlegg til tekst. Lykke til vidare med prosjektet!
Vinden å sólí kunna inkji var’ einige om kvæ av dei tvau som va’ sterkast’e. Si’ da inkji kunna var’ einige, bistemte da sikkå for å prǿvast. ”Sér du den som gjeng’e né’å vègjæ?” spúre vinden. ”Den av åkkå som greier å få av ’ó klæin, æ sterkast’e! Æ du einig? ”Dèt æ greitt,” svòra sólí. ”Dú prǿvar fysst’e!” Vinden bigjynte å blåse det ’an greiddi, men mannen nappa barre att’e frakkâ sí endå mei’. Så va’ det sólí som sill’ prǿve seg. ’U va’ attenat a skjý, men glåpte fram, å den kolde luftí varte snart heit. Mannen varte forundra ive koss veiri ha’ forandra seg. Det varte varmare å varmare, å ti’ slutt kasta ’an av si den tykke frakkâ. ”Eg trúr mi æ einige om kvæ som æ sterkast’e av åkkå”, sa sólí. ”Èg!”. |
| Dato: | 05.01.2008 kl. 17:37 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | søkte på stuke. å i forklåringjin sto d halle på med gjere , inkje hardt arbei. eg maine det ha mått vor ståke- som i ko ståkar du me. ordet ståke va der inkje. veit inkje om ordet stuke e dialekt ord men du kan stuke en mutter. dvs slå på an ti an var uronde så an lesar bæri. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.01.2008 kl. 19:30) |
| Svar: | Talemålsgruppa meiner at stúke og ståke har same tyding i dette høvet.
Når det gjeld ordet for å slå på mutteren, så brukar nokre av deltakarane i Talemålgruppa uttalen stúe. |
| Dato: | 05.01.2008 kl. 17:09 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad. |
| Tekst: | godt nyår. søkte ette yme. å di fann eg inkje. gofa sa at det va inkje nåkå ti hav på radioen fyst d va bare en yme. alså fyst d va så vidt an høyre det. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.01.2008 kl. 19:33) |
| Svar: | Mange takk for nytt ord! Ordet er sjeldan å høyre i dag, men Talemålsgruppa er sikre på at du har rett tyding. Ym'e kjem inn i ordlista med det fyrste. |
| Dato: | 29.11.2007 kl. 15:37 |
| Helsing frå: | annbjørg 9 år |
| Tekst: | eg vil bruke denne sida i samfunsfag timen på skulen i morgon |
| Dato: | 19.11.2007 kl. 17:04 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Det var rart at Else Gyro Rysstad ikkje var kjent med ordet "tøvre".
Det er mykje brukt. |
| Dato: | 19.11.2007 kl. 01:37 |
| Helsing frå: | Ulveriket |
| Tekst: | Hei. Jo det var rette tydinga for blægje. Heve eit anna ord som gome sa ,då eg va på besøk her ein dage. Det va ordi: dibb`i ? Ho meinta det var det same som slak / dovi. :) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.11.2007 kl. 13:47) |
| Svar: | Takk. Ordet vert diskutert i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.
Nytt svar, 29.11.2007: Dibbi er no i ordlista. Dette ordet må vere nokså ukjent og lite bruka. Av deltakarane i Talemålsgruppa var det berre Olav J. Rysstad som hadde høyrt ordet og kjende tydinga. |
| Dato: | 17.11.2007 kl. 23:23 |
| Helsing frå: | Else Gyro Rysstad |
| Tekst: | Måtte innom lista for å sjekke ordet "tøvre". Det hev eg inkji høyrt før. Men eg glodde i nokre gamle Jol i Setesdal (1971) og der i stevet til Hylestad Auto bruka dei å tøvre. Gama å smette innom sida!! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (25.11.2007 kl. 13:53) |
| Svar: | Detaljane til tǿvre har forresten no hatt den siste korrekturgjennomgangen. |
| Dato: | 02.11.2007 kl. 18:25 |
| Helsing frå: | Gunhild Espetveit |
| Tekst: | Eg var noko hammel den 30.10. -så eg skofta. No fyrst de sit samla den 14.11. er eg på Costa Blanca i Spania, men eg skal tenkje sterkt på dykk. Me treffest att den 28.11. - og så må de leve godt og passe godt på dykk sjølve !
Adios frå Gunhild og Tarald |
| Dato: | 26.10.2007 kl. 15:42 |
| Helsing frå: | Britta Lise :) |
| Tekst: | Hei Sigurd!
TAKK for at du stilte opp i Valle radio. Det vart eit fint innslag om talemålet,internettsida her og om programmet "Norsk attraksjon". Der vi også fekk med Linda Eide på tlf. LYKKE TIL med vidare arbeid! |
| Dato: | 16.10.2007 kl. 22:49 |
| Helsing frå: | Marit i Danmark |
| Tekst: | Kom via birtedalen.info og agderposten inn på denne sida. Alle tiders fin side som er veldig løglege både å høyre, lese å sjå. Moro å sjå at ein endå etter 40 år i Danmark minnest sø mange av dei gamle orda. |
| Dato: | 07.10.2007 kl. 23:11 |
| Helsing frå: | Knut i Sykkylven |
| Tekst: | Beste norske attraksjonen hittil !!
Interessant og artig. Var i militæret sammen med Olav fra Bygland. Kjekk kar med flott dialekt. |
| Dato: | 07.10.2007 kl. 19:57 |
| Helsing frå: | Merete |
| Tekst: | Det var moro å se/høre der på Norske attraksjon i går.
Jeg hadde ingen problemer med å forstå , det vekket mine barndoms minner :-) Lykke til videre med bevaring og viderformidling at en flott dialekt |
| Dato: | 07.10.2007 kl. 16:22 |
| Helsing frå: | Kjersti i Trondheim |
| Tekst: | Her er en hilsen fra enda én som så dere i Norsk attraksjon i går - og måtte søke meg frem til vallemal.no. Utrolig bra at dere bruker WWW til å bevare og videreformidle deler av kulturarven vår - om den i første omgang er aldri så uforståelig for utabøgdes folk. (Det hjalp meg lite å ha bodd i Kr.sand til jeg var ca fem). Gode, interessante og funksjonelle nettsider. |
| Dato: | 06.10.2007 kl. 23:57 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | "Norsk attraksjon" va'a fint innslag!
Ska me prøve trju nye or: saup, skinnbule, frostsmedden. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.10.2007 kl. 21:53) |
| Svar: | Skjinnbul'e og frostsmedd'e er no i ordlista. "Saup" reknar me ikkje for å vere dialekt.
Moro at du lika "Norsk Attraksjon"-innslaget! |
| Dato: | 06.10.2007 kl. 23:06 |
| Helsing frå: | Bente |
| Tekst: | Så programmet i kveld og det var så interessant at neste sommer kommer jeg på besøk. Har dere tolk til meg? |
| Dato: | 06.10.2007 kl. 22:55 |
| Helsing frå: | Vidar Lund |
| Tekst: | Til lukke med strålande innslag i "Norsk attraksjon"! |
| Dato: | 30.09.2007 kl. 18:37 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Kan'kje yuringen vere så vennleg å forklare ko han meiner med spilmen og provje. Er det skrivefeil eller bare tull? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.10.2007 kl. 17:37) |
| Svar: | Til orientering: Innlegget er skriva av ein person som ikkje er frå Noreg. "Yuringen" skriv så godt han kan. "Spilman" tyder "spelemann", medan "provje" tyder "prøve". |
| Dato: | 29.09.2007 kl. 23:54 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Det æ lenge sia eg slutta med tobakk. Det jekk helst på "kardus",men dei eldre kaupte helst "tobakksrudda" både te røyk å te å tyggje. Det va jevt å spyte brunt. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.10.2007 kl. 17:22) |
| Svar: | Tóbakksrudd'e er no i ordlista. Mange takk. |
| Dato: | 29.09.2007 kl. 18:03 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Då eg såg de ha fenge med or som heddisse, bers'i, håptu'i å fleire, kom eg te å tenkje på nokle liknande or av det meir humoristiske slaget frå Hylestad. Der æ det garegaupo som bur pi' Garo og nomelandshit'i på Nomeland.Og vidare uppstadtrodd, rysstadfippen, reitefantan (Reiti, Haugeland),treungsklype (Treungen: Hedde ,Besteland, Straume), straumsmaure. Der æ sikkert fleire, men eg kom'kje på mei i farten.
Så va det nokle or eg vi nemne: bøtevo, naddværen, brjosnål, brjosduke. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.10.2007 kl. 17:13) |
| Svar: | Ja, fleire innbyggjarnamn kjem inn i ordlista snart. Alle dei nye orda dine vert diskuterte på møtet om eit par dagar.
Nytt svar, 4.10.2007: Dei fire orda du nemnde til slutt i innlegget ditt, er no å finne i ordlista. |
| Dato: | 29.09.2007 kl. 10:18 |
| Helsing frå: | jorunn bø andersen |
| Tekst: | Hei. Har mor på vitjing og vi sit no og ser gjennom mange ord og uttrykk.
Vi har ei gong tidlegare spurt om ordet "røysesl". kanskje stavar eg det galt, men mor seier dette er ein sau som er sjavdaua. Kan ikkje finne dette. Leitar eg for dårleg,eller??? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.10.2007 kl. 17:08) |
| Svar: | Hei. Du skal få svar frå Talemålsgruppa etter neste møtet i gruppa, onsdag 3. oktober.
Nytt svar, 4.10.2007: Røysesl er no i ordlista. Takk! |
| Dato: | 06.09.2007 kl. 06:27 |
| Helsing frå: | yuringjen |
| Tekst: | daa komæ dei spilman haitte juringjen som provje skraiva i gjestbokji..
nå e heve mykji age for vallemål skraivjæ.. |
| Dato: | 06.09.2007 kl. 02:11 |
| Helsing frå: | Ulveriket, Skogehaga. |
| Tekst: | Hei. Ordi blegje e inkji i ordlista. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.09.2007 kl. 17:57) |
| Svar: | Knut K. Homme og Olav T. Åkre har denne tydinga på blægje. Ordet er no lagt inn i ordlista. Er det dette ordet (og denne tydinga) du saknar? |
| Dato: | 31.08.2007 kl. 20:47 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Her æ nokle or eg inkje fann i ordlista: kjukling, soddedeiren, troskesly, bukselok, sjoltre, býje (til boge), bykvåe. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (02.09.2007 kl. 21:23) |
| Svar: | Mange takk for orda. Bygji og skjoltri er likevel allereie i ordlista. Dei andre orda drøftar me i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.
Nytt svar 06.09.2007: Kjuklingji, troskeslý, bukselòk og býkvåe er no i ordlista. |
| Dato: | 26.08.2007 kl. 20:07 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Kjenner talemålsgruppa til uttrykket "på sitt addraste". Eks: " Då Olav var på sitt addraste........"
Andre ord: humbot (knehase), flygjyle, grusmeleg, fjogguve. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.08.2007 kl. 16:20) |
| Svar: | Hombót, flygjili, foggúvi og adraste ligg allereie inne i ordlista. "Grusmeleg" vert diskutert fyrstkomande onsdag. Ein grei søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein t.d. skriv ad%aste inn i søkjefeltet og trykkjer på ”søk”, så kjem "adraste" fram saman med nokre få andre ord. |
| Dato: | 24.08.2007 kl. 22:23 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei
Sko me prøve a lite knippe tilfeldige gloso : eksisen (militære), møkdagen, tossdagen, sattan,toddebar. Inkj adde kjem vel gjenom skjærselden! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.08.2007 kl. 16:22) |
| Svar: | Takk for nye ord! Dei me godkjenner kjem truleg inn i ordlista onsdag 29.08.
Nytt svar, 30.08.2007: Eksís'e, Sattan og toddebar er no i ordlista. Møkdag'e og tóssdag'e låg inne i lista frå før. |
| Dato: | 01.08.2007 kl. 09:58 |
| Helsing frå: | - |
| Tekst: | Have de ein måte å skilje trykksterke og -svake stavelsa? Som td substantivet vé'e og verbet vé'e. El kanskje det e å gange for langt. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.08.2007 kl. 16:20) |
| Svar: | Nei, me har ikkje markering for trykksterke og -svake stavelsar. Dette hadde nok vore ynskjeleg, men me er redde for at slike markeringar gjer dialektorda endå vanskelegare å lese for folk flest. Heldigvis har me lydfiler til nokså mange ord, så ein får høyre skilnaden på trykksterke og -svake stavelsar. Me skal lage lydfiler til dei to orda du nemner ved neste lydfil-innlesing til hausten. |
| Dato: | 17.06.2007 kl. 20:49 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Ko seie juryen om orde "mjødd", - tjurre å fine snjore? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (18.06.2007 kl. 23:13) |
| Svar: | Hei! Talemålsgruppa tok sommarferie etter siste møtet, som var onsdag 13. juni. Me må nok vente med dei fleste drøftingar av ord og uttrykk til etter ferien. Neste samling vert 22. august. Takk for mange interessante innlegg i gjesteboka dei siste månadane. God sommar!
Nytt svar, 23.08.2007: Ja, deltakarane i Talemålsgruppa er samde i at mjødd tyder lett og fin snø. Helsing Sigurd. |
| Dato: | 14.06.2007 kl. 01:12 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei
Det æ mange som oppfattar dei spesielle vokalane i setesdalsmålet som diftongar. Ska dei skrive "bilen" på dialekt ,så vare de te beilen, og "byen" endar opp som bøyen. Vokalane æ slett'ikkje diftongar! |
| Dato: | 08.06.2007 kl. 22:17 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Hei!
Her æ nokle te som kan prøvast fyre domstolen: Linsadikje, oskefis, kvedde (skarp i målet) ,kveisekone (sjukesyster som for rundt i skulane å sette kveiso på okko skulunga). |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (13.06.2007 kl. 23:09) |
| Svar: | Det fyrste ordet ligg inne, men med stavinga linsedíkji. Oskefís reknar me for å vere eit vanleg nynorsk ord. Kvedd'e og kveisekåne har me no lagt inn i ordlista.
Når det gjeld det førre gjestebokinnlegget ditt, så er kjúrelaus'e, tvívende, fjúkemaskjín, fisletút'e, fjórúvi, kruppestav'e og léssmann'e no lagde inn i ordlista. Det siste ordet låg allereie inne i lista, men med stavinga postvèg'e. Mange takk! |
| Dato: | 08.06.2007 kl. 19:51 |
| Helsing frå: | Torbjørg |
| Tekst: | Åhoooi , gosleg seie. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 18:00 |
| Helsing frå: | JU |
| Tekst: | Eg prøvar med á nytt knippe ord: Kjurelause (uvyren), tvivende, fjukemaskin ,fisletute, fjoruve (fjorgamalt gras), kruppestave, lessmanne, possvegen . |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:18) |
| Svar: | Mange takk! Kanskje greier me å få inn nokre av orda før sommarferien. Siste samlinga til Talemålsgruppa vert onsdag 13. juni. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 13:25 |
| Helsing frå: | Anne Hege |
| Tekst: | Høgtaler er ikkje i ordlista.. eg heve så fein stemme, som eg liker å have på hågtalaren... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:16) |
| Svar: | Bra! ”Hågtalari” kjem vonleg inn i ordlista onsdag 13. juni. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 12:59 |
| Helsing frå: | Eli |
| Tekst: | ordet svimre manglar forklåring... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:15) |
| Svar: | Ja, forklåringa har ikkje kome inn enno. Me skal gjere ordet "svimre" ferdig med alle detaljar onsdag 13. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 12:50 |
| Helsing frå: | Eli |
| Tekst: | Finn inkje ordet lunka... Di maine eg må vare med i ordlista:D |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:12) |
| Svar: | ”Lunka” reknar me for å vere eit vanleg nynorsk ord. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 12:39 |
| Helsing frå: | kvisetryne |
| Tekst: | Kvise e inkje i ordlista :( |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:10) |
| Svar: | ”Kveise” er med i ordlista. Sjå svar til Henrik (førre gjestebokinnlegg) om gode søkjemåtar. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 12:32 |
| Helsing frå: | Henrik.. |
| Tekst: | Dere mangler ordet "stomp" (brød altså)... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:09) |
| Svar: | ”Stump’e” er med i ordlista, men med ”u” i staden for ”o”. Ein grei søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "st%mp”" inn i søkjefeltet og trykkjer på ”søk”, så kjem ordet fram med ein gong. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 12:11 |
| Helsing frå: | Gunn Marita & Anne Hege |
| Tekst: | Mi savne ordet " Helse" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:07) |
| Svar: | ”Helse” er nok eit vanleg nynorsk ord, og kjem difor ikkje inn i ordlista. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 11:53 |
| Helsing frå: | Lisletitta&Co |
| Tekst: | That's good !
kjæmpe bra seie;) mange goslege bilete! E innpå denne seia kver dag ette skulen ! |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 09:59 |
| Helsing frå: | Posi |
| Tekst: | Det e ai fantastisk side med alt an trenge!! |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 09:42 |
| Helsing frå: | Bakka |
| Tekst: | kalleg bra seie!!! |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 09:39 |
| Helsing frå: | Auver☺ |
| Tekst: | Detta e ai god side med mykje fakta og gode forklaringa. Prøver å finne nye ord og fann ikkje "himmels". |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:04) |
| Svar: | Hei, Auver! Himmels ligg no inne i ordista. |
| Dato: | 07.06.2007 kl. 09:38 |
| Helsing frå: | Kenneth og Olav!! |
| Tekst: | seia e tøff, men der e ikkji ordet harlegt!! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (10.06.2007 kl. 00:02) |
| Svar: | Takk! Ordet harlegt kjem inn i ordlista onsdag 13. |
| Dato: | 06.06.2007 kl. 09:55 |
| Helsing frå: | Ola & Sylvia :) |
| Tekst: | Mi tikje denni sia gårr bra :D
Men dikkå heve alli registrera "harleg." Di må di få ti :D jeg syns denne siden er virkelig bra. jeg skal si ifra til alle i oslo om denne siden!!! HIPP HURRA!!! Kos dikkå:D |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (07.06.2007 kl. 00:03) |
| Svar: | Takk! No er "harleg" inne i ordlista. |
| Dato: | 06.06.2007 kl. 09:55 |
| Helsing frå: | helsing fra henrik!! |
| Tekst: | kan ikkje finne ordet harleg i ordlista.. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (07.06.2007 kl. 00:01) |
| Svar: | Mange takk! ”Harleg” kom inn i ordlista i kveld. |
| Dato: | 06.06.2007 kl. 09:41 |
| Helsing frå: | Ingeborg |
| Tekst: | kjempe bra side;) |
| Dato: | 02.06.2007 kl. 20:12 |
| Helsing frå: | J U |
| Tekst: | Hei
Eg veit inkje ko'intressera de'æ i fleire or Det kan fort vare for mykje å halde styr på. Men eg sakna "kakkjiboki" - ell' ska' de' vere "katjisboki"?De æ vanskeleg å finne rette skrivemåten . Å so va'de "i brondo" - staen i omnskroken der veden låg å turka. Eg hev mange fleire på lur, men de'fær vere nog for i dag. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.06.2007 kl. 23:58) |
| Svar: | Ja, me håpar verkeleg at du sender oss endå fleire dialektord! Kakkjisbók / Kakkjismussbók og i brondó har me lagt inn i ordlista i kveld. Me tek ein siste korrektur på detaljane til orda neste onsdag. |
| Dato: | 01.06.2007 kl. 22:27 |
| Helsing frå: | Tor Straume |
| Tekst: | Eg finn ikkje uttrykket "aktere".
Ein bruka det når ein diskutera pris på eit arbeid som skulle utførast o.l. No kan ein vel seia det er det same som å forhandle ? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (06.06.2007 kl. 23:53) |
| Svar: | Mange takk for nytt ord. ”Akdére” er no lagt inn i ordlista. Me tek ein siste korrektur på detaljane til ordet neste onsdag, 13. juni. |
| Dato: | 23.05.2007 kl. 19:34 |
| Helsing frå: | Gunvald Mosdøl |
| Tekst: | Takk for raskt svar! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (31.05.2007 kl. 08:55) |
| Svar: | Viser til gjestebokinnlegg og svar, daterte 22.05 og 23.05:
Leiarane i Talemålsgruppa har valt å endre stavemåten på ordet frå "hobballen" til "håbballen". Endringa kjem etter innspel frå deg (i gjesteboka) og Bjørgulv G. Holen (på e-post). Me prøvar å fylgje vanleg nynorsk stavemåte så langt me kan, og nynorsk stavemåte på dette ordet er "håballen". Me gjer difor eit unntak frå staveregelen vår på dialektord med ”stutt og lang å" i dette høvet. |
| Dato: | 22.05.2007 kl. 20:01 |
| Helsing frå: | Gunvald Mosdøl |
| Tekst: | No nærmar vi oss håballen ( tida mellom våronn og slåttonn). Bruka i Valle og Bykle.
Eg finn ikkje ordet? Kanskje eg har stava ordet feil? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (23.05.2007 kl. 16:57) |
| Svar: | Hei! Ordet ligg inne i ordlista, men med stavemåten ”hobballen”. Stutt ”å” skrivar me vanlegvis med ”o”. Lang ”å” skrivar me med ”å”. Det kan vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. "ballen". Når ein trykkjer på "søk" kjem "hobballen" fram. Ein endå meir målretta søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "h%ballen" inn i søkjefeltet og trykkjer på ”søk”, så kjem ordet fram med ein gong. |
| Dato: | 29.04.2007 kl. 21:47 |
| Helsing frå: | Ragnhild Anderson (før Haugen, lærar v/Valle vg 1999-2000 ) og Vilborg S. Hovet |
| Tekst: | Me er imponerte over det de har gjort! Me har funne fine bilete, gode forklåringar og tydeleg tale til mange ord. Dette er viktig kulturhistorie. Me trur mange kan vere ovundsjuke på Valle som har så dyktige eldsjeler med kunnskapar både innafor språk og teknologi. Dette bør fleire gjere! Har de elles vurdert å bruke den nye ordklasseinndelinga (Jfr. Referansegrammatikken)? Det er den som blir brukt i lærebøker etter 2006. |
| Nettside: | http://hisf.no/no/for_tilsette |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Bjørgulv Holen (01.05.2007 kl. 18:14) |
| Svar: | Takk for rosande omtale og tips om nye ordklassar! Eg har sett noko på dette med dei nye ordklassane, og me bør nok før eller seinare tenkje på å gå over til det nye systemet. Det vil medføre ein god del omprogrammering og omregistrering av ord, så det vil vere nokså tidkrevjande å gjennomføre denne endringa, sjølv om det ikkje gjeld så mange ord som får endra ordklasse. Eg trur me får vente til den stadig store flaumen av nye ord tek til å minke, slik at me får tid til å setje oss betre inn i saka.
Nedanfor er ein link til ei side som tek føre seg dei nye ordklassane. |
| Nettside: | http://www.norsksidene.no/view.cgi?&link_id=0.1044.6261&session_id=0&spraak=nn |
| Dato: | 22.04.2007 kl. 15:24 |
| Helsing frå: | J U |
| Tekst: | "Berrfise", an liten midd eller insekt som hamnar i blåbærkorgi. An luptar som ei veggelus og held mykje te i einerbuska. Fysste gongi eg høyrd uttrykket var av ei eldre kone frå Valle . Hu bruka ordet om okko gutepjåka som pila bér. Me lo godt og vart ikkje fornærma.
Eg finn inkje "Jolepdagen" i ordlista, og "Lortemukke" burde kanskje au vere med.? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (23.04.2007 kl. 10:07) |
| Svar: | Takk for nye ord. "Jólepdag'e" ligg likevel allereie inne i ordlista. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. "jol". Når ein trykkjer på "søk" kjem "jólepdag'e" fram. Ein endå meir målretta søkemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "jol%d" inn i søkefeltet, kjem "jólepdag'e" fram med ein gong. |
| Dato: | 20.04.2007 kl. 10:40 |
| Helsing frå: | J U |
| Tekst: | "Eplonni" var ei travel tid, men manglar i ordlista dikkos.
" Skuronni" va au hektisk. Då kunnan "gripe jygri" (senebetendelse) og få "Skurebukso" ( sår og vondt i læro) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (20.04.2007 kl. 12:37) |
| Svar: | Takk for nye ord. Me kjem til å diskutere orda i Talemålsgruppa onsdag 25. april. Onsdag 2. mai legg me orda me "godkjenner" inn i ordlista. |
| Dato: | 18.04.2007 kl. 14:39 |
| Helsing frå: | Dølemo |
| Tekst: | Tilbake til uttrykkjet at "det ber ti lyftings".
Ja det er eit gåmålt uttrykk her heime. Det omtalar det å gå på skaren, då snoen ber deg heilt til du lyfter det andre beinet, men då bryt igjenom. Håpar det var forståeleg. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.04.2007 kl. 18:22) |
| Svar: | Takk for tydeleg og grei forklåring. |
| Dato: | 01.04.2007 kl. 18:47 |
| Helsing frå: | Jon Uppstad |
| Tekst: | Takker for svar fra Sigurd Brokke angående begynne/byrje.
I nynorsk er det "lovleg" å bruke pronomenet vi eller me. Men fordi me er identisk med talemålet i Hylestad og Valle,er det naturleg å bruke ordet me. Hvorfor ikke bruke samme logikken i forhold til byrje/begynne? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.04.2007 kl. 18:24) |
| Svar: | Grunnen er at me reknar "byrje" for å vere eit betre nynorsk ord enn "begynne". Når det gjeld "me / vi" så tykkjer Talemålsgruppa at "me" er det beste nynorskordet.
Dette gjeld sjølvsagt berre når me skriv på nynorsk, ikkje når me skriv på dialekt. |
| Dato: | 27.03.2007 kl. 22:42 |
| Helsing frå: | J.u. |
| Tekst: | Fant ikke "vaklevoren" i ordlista. Den er nemlig heller ustø. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.03.2007 kl. 13:28) |
| Svar: | Me reknar ”vaklevoren” for å vere eit vanleg nynorsk ord. |
| Dato: | 27.03.2007 kl. 18:00 |
| Helsing frå: | J.U |
| Tekst: | "Kvilenøyte" skulle være et kjent og kjært uttrykk, men mangler i ordlista |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.03.2007 kl. 13:27) |
| Svar: | Ordet ligg inne i ordlista, men med stavemåten "kvilenøyti". |
| Dato: | 27.03.2007 kl. 15:36 |
| Helsing frå: | Jon Uppstad |
| Tekst: | Hva betyr ordet "berrtevle"? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.03.2007 kl. 13:26) |
| Svar: | "Berrtevli" er med i ordlista, men med "i" som siste bokstav. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. ”berr”. Når ein trykkjer på "søk", kjem "berrtevli" fram. |
| Dato: | 25.03.2007 kl. 23:52 |
| Helsing frå: | Jon Uppstad |
| Tekst: | Jeg har ikke funnet ordet "svivyre" i ordlista dikkos. Ordet betyr vel helst
forakte? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.03.2007 kl. 13:24) |
| Svar: | Talemålsgruppa reknar ikkje "svivyre" som eit dialektord. |
| Dato: | 24.03.2007 kl. 12:19 |
| Helsing frå: | Gudveig HN i Oslo |
| Tekst: | Jeg leste om denne siden deres i gårdagens Setesdølen, og syns dette er veldig interessant. Jeg kommer opprinnelig fra B.fjord, og er derfor generelt interessert i dialekten i Setesdal.
Det hadde jo vært gøy om dere laget noe lignende som dette: http://www.odalizer.com/ Her kan man lese ulike aviser på dialekt. Ska nok snart se innom sia dykkås igjen. De va' kalleg gama å finne lenke te stev! |
| Dato: | 23.03.2007 kl. 22:13 |
| Helsing frå: | Jon Uppstad |
| Tekst: | Jeg har søkt på ordet "hyvre" uten å finne det i ordlisten.
Etter mitt begrep er hyvre en del av hesteselen. Kan noen gi noen god forklaring på ordet, eller er det noe jeg diktet opp? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (24.03.2007 kl. 16:14) |
| Svar: | Takk for nytt ord. Talemålsgruppa skal diskutere ordet på neste samling, onsdag 28. mars. Du kjem til å få svar frå oss etter møtet. |
| Dato: | 23.03.2007 kl. 22:05 |
| Helsing frå: | Jon Uppstad,Kristiansand |
| Tekst: | Dette er virkelig gama. Men det er et ord dere bruker som ergrer meg kalleg. Det er oprdet "byrja". Det er ingen i Valle eller Hylestad eller resten av Setesdal som normalt bruker dette ordet . Dette skyldes naturligvis den nesegruse underkastelse av nynorsk. Bruk dialekt der det er mulig og la nynorsken seile sin egen sjø. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (24.03.2007 kl. 16:12) |
| Svar: | Godt at du likar internettsida! Når det gjeld "byrje" og "begynne" så stemmer det at me seier "begynne" i dialekten vår. Båe orda er lovlege å bruke i nynorsk, men me har eit tydeleg skilje mellom dialekt og nynorsk på internettsida. Dialekt vert berre bruka på sjølve dialektordet og i døme på bruk i setning. Resten av innhaldet prøvar me å skrive på vanleg nynorsk hovudform. Talemålsgruppa står difor fritt til å velje "byrje" framfor "begynne". |
| Dato: | 23.03.2007 kl. 00:10 |
| Helsing frå: | Dølemo |
| Tekst: | Veit dykk hå det tyder, at "det ber ti lyftings?" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (23.03.2007 kl. 18:33) |
| Svar: | Nei. Er dette eit lokalt uttrykk hjå dykk? Kva tyder uttrykket, og kvar vert det bruka? |
| Dato: | 09.02.2007 kl. 01:37 |
| Helsing frå: | Eivind Hovet |
| Tekst: | Ja eg veit inkji, men finne inkji orde dørve, men detti e kansji eit vanleg nynorsk ord? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.02.2007 kl. 12:04) |
| Svar: | Takk for innlegg i gjesteboka. Ordet er med i ordlista, men med stavemåten "dyrve". |
| Dato: | 09.02.2007 kl. 01:05 |
| Helsing frå: | Eivind Hovet |
| Tekst: | Hallo
Veit inkji om det eg som e fillen ti å leite, men finne inkji orde saumfare. Er inkji dette registrert ? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (12.02.2007 kl. 12:05) |
| Svar: | Me reknar ikkje "saumfare" som eit dialektord, så det er difor ikkje registrert. |
| Dato: | 11.01.2007 kl. 21:19 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | godt kvell.då eg jår sylv sa gofa at eg måtte få graie skauta,fyst an sette meg ti jer ringa.fann inkje detti i liston.alså so at d va så vent som rå der d varte lodda ihop. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (15.01.2007 kl. 20:44) |
| Svar: | Takk, Ole Tom!
Ordet kjem snart inn i ordlista i alle former. |
| Dato: | 07.01.2007 kl. 14:35 |
| Helsing frå: | Anne Rysstad |
| Tekst: | Siden min far var fra Setesdal, leser jeg hvert år litt i Jol i Setesdal, og da jeg fikk se at dere hadde laget denne siden, ble jeg kjempeinteressert.
Veldig bra. Mange var ordene har jeg hørt, så klart, mange minner til og med om dem vi har her hvor jeg bor, men resten - ja, rett og slett veldig spennende. Jeg skal etter hvert få sett på alle 5915. |
| Dato: | 06.01.2007 kl. 20:41 |
| Helsing frå: | Leon Lunde, Gaupne |
| Tekst: | Setesdalsdialekten er svært interressant.De har ein veldig god reklame for målet og dalen i Åsmund Åmli. Han ber dialekten utover heile landet.Gje han den støtte han fortener. |
| Dato: | 02.01.2007 kl. 20:30 |
| Helsing frå: | Mari :) |
| Tekst: | Hei!
Jeg ville bare si at det er kjempe artig å inn å kikke å denne siden deres. Mange nye og artige ord! Men jeg lurte på en ting, om det ikke var noen uttrykk som dere også kunne få med på denne siden? Setninger lissom, istedet for bare enkle ord. Godt nyttår! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.01.2007 kl. 17:24) |
| Svar: | Takk for gode ord om internettsida!
Alle ord som er "grøne" i ordlista, har døme på bruk i setning. Orda med grønt symbol Klikk på sjølve oppslagsordet du er interessert i. Då kjem du rett inn i detaljbiletet til ordet. For å finne "faste uttrykk": Gå inn på menyvalet "ordliste". Inn på "ordklasse" og deretter "faste uttrykk". |
| Dato: | 27.12.2006 kl. 12:58 |
| Helsing frå: | Stein Inge Bakke |
| Tekst: | Hei!
Jeg leste at mange mente at Valle-dialekten hadde sine røtter fra "det gamle bjørkemålet". Vet dere noe om dette "bjøkemålet"? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.12.2006 kl. 18:37) |
| Svar: | Hei, og god jol!
Me skal diskutere ordet på neste møte i talemålsgruppa, 3. januar. I bokverket ”Gamalt or Setesdal” (bind 1, s. 28), av Johannes Skar (1837-1914) står det noko om ”bjørkemålet”: Han skriv fylgjande om talemålet i Setesdal: ”Tungemålet skulde vera utstokke beinveges or ”det gamle bjørkemålet”, som ei tid var tala i Sætesdal og i heile Norigs land”. Setningane om ”Bjørkemålet” er no korrigerte i menyvalet ”om talemålet - Stutt om talemålet”. |
| Dato: | 03.11.2006 kl. 00:50 |
| Helsing frå: | balder |
| Tekst: | hei.. jau, det va et snodig språk.. artig at der e nånn som snakke sånn og da:) men kor mang av innbyggeran e det egentlig som snakke nokkalunde ekte valle- og hylestadmål? sånn cirka i prosent? har intressen for målet økt nå sia dokker starta i 2002? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (03.11.2006 kl. 13:51) |
| Svar: | Det er vanskeleg å seie sikkert kor mange som talar Valle- og Hylestadmålet rimeleg godt blant dei 1350 innbyggjarane i Valle kommune. 50% kan likevel vere eit realistisk prosenttal. I tillegg må det nemnast at mange utflytta valldølar og hylstringar talar heimemålet sitt minst like godt som dei som bur i kommunen.
Om interessa for dialekten har auka etter opninga av internettsida er vanskeleg å svare på. Gode tilbakemeldingar, og ikkje minst høge tal på søk i ordlista (godt over ein halv million), gjev likevel von om dette. Arbeidet med ordinnsamlinga byrja i 2002, og internettsida vart offisielt opna i oktober 2005. Det vert difor meir naturleg å bruke "2005" enn "2002", i samband med å registrere ei eventuell auka interesse for dialekten. |
| Dato: | 31.10.2006 kl. 14:15 |
| Helsing frå: | Bjørgulv Holen |
| Tekst: | Eg har spurt Kåre Skadberg, redaktør i Norsk Ordbok, om kommentarar til "råborgji", og han svarar:
"I arkivet vårt finn eg adjektivet råborgen (frå Austlandet) = råberga (jf. orbøkene til Aasen og Ross). Ordet blir nytta t.d. om korn som er berga inn i fuktig, rå tilstand. Tydinga frå sida dykkar er ikkje frå før registrert hjå oss. Eg finn det heilt usannsynleg at ordet skulle ha nokon samanheng med samisk." |
| Nettside: | http://no2014.uio.no/tekster/prosjektet/tilsette/indexeb8d.html?side=skadberg |
| Dato: | 21.10.2006 kl. 15:19 |
| Helsing frå: | Olav O. Holen |
| Tekst: | Jon Todal kjem med spørsmål til ordet "råborgji" som Ingebjørg Haugen har sendt inn. Eg kjenner ikkje til andre dialektord som det liknar på, men kan det vere at ordet slektar på det samiske ordet "borga", som han nemner? Det var samar - med tamrein - i Bykle og Valle på 1800-talet, og samekvinner vart inngifte i Bykle. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (26.10.2006 kl. 12:44) |
| Svar: | Takk for innlegg i gjesteboka. Sjå svar til Jon Todal, datert 20.10.2006. |
| Dato: | 20.10.2006 kl. 09:21 |
| Helsing frå: | Jon Todal, Guovdageaidnu (Kautokeino) |
| Tekst: | Eg har eit spørsmål til ordet ”råborgji” om duskregn i kaldt ver. Ingebjørg Haugen sende inn opplysningar om dette ordet den 23.9 . Er det nokon som veit om borgji er i slekt med noko anna ord i vallemålet? Grunnen til at eg spør er at ordet minner meg om det nordsamiske ordet ”borga” som blir brukt om snøfok. Dei to orda verkar så like kvarandre både i lyd og innhald. Eg arbeider på Nordisk samisk institutt i Guovdageaidnu/ Kautokeino, og som språkinteressert er eg av og til innom heimesida dykkar. Bra tiltak og interessant innhald! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (26.10.2006 kl. 12:43) |
| Svar: | Takk for gode tilbakemeldingar om innhaldet på internettsida!
Leiarane i talemålsgruppa trur ikkje det er særleg slektskap mellom setesdalsmålet og samisk. Som Olav O. Holen skriv i gjesteboka 21.10. så har det likevel vore ein del samar i Setesdal tidlegare. Setesdølane kan sjølvsagt ha "lånt" eit og anna ordet frå dei. Likskapen mellom "borga" og "råborgji" kan også vere tilfeldig. "Råborgji" kom inn i ordlista i går. |
| Dato: | 09.10.2006 kl. 10:47 |
| Helsing frå: | sandra |
| Tekst: | hei på dere eg liker valle veldig godt men eg bur ji der ikkej nå leneg som dere alle vett |
| Dato: | 04.10.2006 kl. 22:20 |
| Helsing frå: | Olav O. Holen |
| Tekst: | Torfinn Brokke spør om skilnaden mellom "skor" og "skar". Eg trur det er rett at "skor" er trongare/smalare enn "skar", jfr. "å gange seg i skorfeste".
"skor" er vel hokjønnsord - altså ei skor. Ved Bjørnevatn har me t.d. Mjågeskor, som ei ei smal skor opp fjellsida, så vidt gangande. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.10.2006 kl. 21:33) |
| Svar: | Sjå svar til Torfinn Brokke datert 05.10.2006. |
| Dato: | 03.10.2006 kl. 21:46 |
| Helsing frå: | Olav O. Holen |
| Tekst: | Eg kjenner uttrykkji "grusmi" som an måti å karakterisere nokon på - ti dømis: han va an grovlagde å grusmen kare, el`: hu va a stort å grusmi kvendi. Eg trur inkji det gjekk på klæedrakt el slike ting, men på koss an "va skapt å laga".
Eit anna ord som tyder mest de same va "grusteleg", men det hev "noko mei skræmande mæ si". |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.10.2006 kl. 21:31) |
| Svar: | Deltakarane i talemålsgruppa er etter ny vurdering (sjå svaret vårt til "OB" 27.09.2006) einige med deg når det gjeld tydinga av "grusmi".
"Grusteleg" meiner gruppa at berre kan brukast om personar, ikkje om veret. |
| Dato: | 02.10.2006 kl. 19:31 |
| Helsing frå: | Torfinn Brokke |
| Tekst: | Eg har spurt litt forskjellige folk kvifor ein brukar orda "skar" (til dømes Blomskar og Suggeskar) og "skòr" (til dømes Bjønneskòr og Skrubbeskòr) om kvarandre når ein pratar om eit skard ute i naturen. Det næraste eg har kome er at eit "skòr" er trongare/smalare enn eit "skar" (noko som til dømes stemmer bra for dei døma eg har bruka her). Dette var det Trygve Brokke som meinte. Eg har ikkje funne noko større om dette her på vallemal.no.
Har de i talemålsgruppa nokon tankar om dette? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (05.10.2006 kl. 21:28) |
| Svar: | Mest alle deltakarane i talemålsgruppa er einige med deg, Torfinn. Torleiv T. Harstad meiner likevel at "skòr" er ei eldre form av "skar", og at dei to orda har same tyding. |
| Dato: | 25.09.2006 kl. 11:27 |
| Helsing frå: | OB |
| Tekst: | Eg finn inkji "grosmi" i ordbokji. Ha villt visst koss ein brukar dette ordet rett. Kan ein sei: No va 'er grosmi ute? (mogeleg det stavast aila, men det fær helle vere..) |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.09.2006 kl. 22:21) |
| Svar: | Takk for nytt ord! "Grusmi" meiner talemålsgruppa at heller tyder "uflidd", eller "mindre vent". Vert bruka når ein skal skildre utsjånaden til folk. |
| Dato: | 23.09.2006 kl. 12:33 |
| Helsing frå: | Ingebjørg Haugen, Brokke |
| Tekst: | Tala med ein frå den eldre garde, som sa her var so råborgji-det var om veret han tala, det var duskregn.
Eit anna ord som eg fekk høyre av ei eldre valldøle, var kjesekoppa-det var BH ho meinte. Har de kjennskap til nokon av desse orda? fann dei ikkje i ordlista dykkar. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.09.2006 kl. 22:22) |
| Svar: | Råborgji tyder duskregn og noko kaldt ver. Me skal leggje ordet inn i ordlista i alle former når me får høve.
Kjæsekoppar: Tyder opphaveleg "trekopp til å lagre kjæsen i". Sjå forklåringa til ordet "kjæsi". "Kjæsi" er ikkje korrekturlese i alle detaljar, men forklåringa skal vere rett. Eit par av deltakarane i talemålsgruppa hadde også høyrt BH-tydinga. Mange takk! |
| Dato: | 10.09.2006 kl. 23:49 |
| Helsing frå: | Eivind Hovet |
| Tekst: | Himmla greit med denne sia, sit på arbeid langt ti havs å då e eg inn å fyar me. Eg seie som Halvard Metveit at "ute i avronno" bruker eg . Trur eg høyre de fyste gong av Knut (feibroi). Veit au andre som brukar det. |
| Dato: | 25.08.2006 kl. 15:00 |
| Helsing frå: | ole tom rysstad |
| Tekst: | eg maine såjydde e en slags kvite el gulaktige makke an kan treffe ti sjå el finne i eplåkre¨.gama sie detti.gofa sa såssa at d va såjyddo.an kom d i hug a vende an fekk servera a sive me reko.ha ha. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (29.08.2006 kl. 19:20) |
| Svar: | Du har heilt rett tyding av ordet, Ole Tom. "Sågjydde", med "g" er likevel å finne i ordlista vår. Det kan ofte vere vanskeleg å bestemme stavemåtar, spesielt for ord som inneheld stum konsonant. Me prøvar å finne ut kva ordet kjem av, og bestemmer stavemåten deretter. I dette høvet meiner me at "gjydde" kjem av forgylling. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. jydde. Når ein trykkjer på "søk" kjem "sågjydde" fram. Ein annan måte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom du søkjer så%de kjem "sågjydde" fram med ein gong. |
| Dato: | 06.07.2006 kl. 01:25 |
| Helsing frå: | argentina |
| Tekst: | Jeg er så glad for at dere finnes.
Takk! |
| Nettside: | http://freett.com/southbeach/ |
| Dato: | 17.05.2006 kl. 17:13 |
| Helsing frå: | jorunn bø andersen |
| Tekst: | Eg var mykje i Valle som ung jente og kan så godt minnast at eg høyrde uttrykket:"arme darri". Tyder dette ein stakkar, eller??? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (19.05.2006 kl. 21:54) |
| Svar: | Knut K. Homme seier uttrykket tyder noko liknande av "arme stakkar". Me kjem til å drøfte uttrykket grundig på neste møte i talemålsgruppa. Etter møtet
legg me "arme darri" inn i ordlista. |
| Dato: | 12.05.2006 kl. 16:34 |
| Helsing frå: | Gro Haatveit Hovet |
| Tekst: | Dette var "gama" også for en importert bokmåls-fant.
Dette målet er det vanskelig å ikke bli glad i. Gratulerer med ei kjempeside ! |
| Dato: | 12.05.2006 kl. 13:17 |
| Helsing frå: | sl, bj ,kv, in |
| Tekst: | bbbbbbbbbbbbbraaaaaaaaa seie :):):):):):):):):):):) |
| Dato: | 12.05.2006 kl. 13:15 |
| Helsing frå: | sigbirkvin |
| Tekst: | kjempe bra seie altså!!!!!!!!!!!! |
| Dato: | 11.05.2006 kl. 22:23 |
| Helsing frå: | Arne Kleiva |
| Tekst: | Ordet skjeltili - det høyrde eg brukt av romkameraten min i militæret på Kjevik, og tenkte at forklaringa kunne vere skjelte-tilje, låge takbord der vi slær hovudet opp i! Tilje brukar vi enno om "golvplate" i småbåtar.
Men tydinga skiljegolv som er nemnt her annan stad, seier det noko om over- eller undersida, er det sutak eller golv? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (16.05.2006 kl. 22:37) |
| Svar: | Detaljane til "skjeltil" er no ferdig utfylte i ordlista. "Skjel" er truleg ein variant av "skilje". |
| Dato: | 04.04.2006 kl. 14:29 |
| Helsing frå: | Hallvard Metveit |
| Tekst: | Eg heve helle alli høyrt anna enn "ute i avronno"- har høyrt med andre og dei seie det same. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.04.2006 kl. 18:29) |
| Svar: | Tydeleg at dette er eit interessant ord!
Detaljane er no ferdig korrekturlesne og ligg i ordlista med to oppslagsformer: "Avrǿmi" og "úti avrommó". Leiarane i talemålsgruppa meiner at "úti avronnó" er gale fordi det er lite truleg at "m"-en i "avrømi" går over til "n" i uttrykket "úti avronnó". Viser ellers til gjestebokinnlegget (og svaret vårt) til Knut Brokke. |
| Dato: | 03.04.2006 kl. 11:55 |
| Helsing frå: | Olav O. Holen |
| Tekst: | Goffa ha a gåmålt uttrykk som inneheldt både konjunktivformi å dativ:
"De kjøne hende at de dvøl(e) (av dveljast,roe seg) at afti. Ja - de kjøne hende å de kjøme mæ" ("Det kan -vonleg - hende at (veret) roar seg til kveld. Ja, det kan hende, og det vil kome vel med") Han ha uttrykkji ette gome si på Rygnesta. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (04.04.2006 kl. 18:29) |
| Svar: | Mange takk for setningar med gamle seiemåtar. Me skal prøve å finne ein høveleg plass der me kan leggje inn døma dine på internettsida. Me har ikkje mykje informasjon om konjunktiv på nettsida til no. Mesteparten ligg under menyvalet "om talemålet" der ein fyrst går inn på "dei ulike ordklassane" og deretter inn på "verb". |
| Dato: | 23.03.2006 kl. 23:03 |
| Helsing frå: | spørjandi |
| Tekst: | vite di ko forsilen på an mære å an mærakke e ?? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (28.03.2005 kl. 22:17) |
| Svar: | Desse to orda har heilt ulik tyding: "Mær'e" tyder fiskemerd, medan "mærakk'e" tyder fjellrev. Båe orda er i ordlista og detaljane er korrekturlesne av leiarane i talemålsgruppa. |
| Dato: | 23.03.2006 kl. 13:55 |
| Helsing frå: | Knut Brokke |
| Tekst: | "avronne", "avromm"? Så langt eg kan minnast frå eldre folk, vart det sagt "eit avrømi" |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (30.03.2006 kl. 10:02) |
| Svar: | Til Knut Brokke og Gunvald Mosdøl: "Den store gruppa" har diskutert ordet og kome fram til at det mest berre vert bruka i uttrykket "úti avrommó". Ingebjørg Vegestog Homme er den einaste som har høyrt om "eit avrǿmi". Ingen av deltakarane kjende til "avronne". |
| Dato: | 22.03.2006 kl. 10:41 |
| Helsing frå: | Gunvald Mosdøl |
| Tekst: | Hallvard Homme (Plankontoret i Valle) meiner også at det heiter avronne i Valle. ???? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (23.03.2006 kl. 17:26) |
| Svar: | Takk for interessant informasjon. Fint at det vert diskusjon om ord og uttrykk i "Gjesteboka"! Me skal diskutere ordet på nytt når me har "stor gruppe" onsdag 29. mars. Då er me samla om lag 10 personar og kan diskutere ordet meir grundig. |
| Dato: | 16.03.2006 kl. 10:26 |
| Helsing frå: | Gunvald Mosdøl |
| Tekst: | Det stend avromme, men det skal vel vere avronne - so det i alle fall i Bykle. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.03.2006 kl. 20:07) |
| Svar: | Me har no korrekturlese detaljane til dette ordet. Me har forandra ordet til "avromm". Ordet "avronne" finst ikkje i Valle eller Hylestad, så vidt me veit. |
| Dato: | 17.02.2006 kl. 10:29 |
| Helsing frå: | Anti Sara Gaup |
| Tekst: | Anti over er en samisk lek. |
| Dato: | 16.02.2006 kl. 18:51 |
| Helsing frå: | silje |
| Tekst: | Når jeg var liten, pleide vi ofte å leike anti over. Det var gofa som lærte meg det, og nå så jeg at det stod under leiker her på denne sida. Jeg blei derfor litt nyskjerrig, er anti over en leik fra Setesdal? Jeg lurer og litt på hva det betyr.... |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (17.02.2006 kl. 16:22) |
| Svar: | "Anti over" er nok ikkje frå Setesdal eller Noreg, men leiken har likevel vore i bruk her. Kva uttrykket betyr er vanskeleg å svare på, men det kjem frå Skottland, og heiter eigentleg "Antony - over". |
| Nettside: | http://www.pbs.org/speak/words/trackthatword/ttw/?i=1189 |
| Dato: | 06.02.2006 kl. 09:34 |
| Helsing frå: | Vrål Ulvson Berg |
| Tekst: | Hera va det grusomt å one. |
| Dato: | 04.02.2006 kl. 20:04 |
| Helsing frå: | Telemarksjente |
| Tekst: | På skulen skulle me ha særemne i norsk, og eg valgte å ha om dialektar i Setesdal. Men de va vanskeleg å finne info på nettet, heilt til eg kom ivi denna sia. Då blei eg så hoppandes glad…. hehe:) Detta er ei fantastisk bra side og eg er utruleg glad for at nokon tek vare på stesdalsmålet, det venaste målet i verda! |
| Dato: | 26.01.2006 kl. 20:25 |
| Helsing frå: | Danil med monnhorpa |
| Tekst: | Ypperleg nettside! Bravo Sigurd! |
| Dato: | 24.01.2006 kl. 15:54 |
| Helsing frå: | Utflytta Evjedøl |
| Tekst: | Detta var ei jille side,så her kjeme eg til og sjå innom litegran,det er så gosselig ei dialekt tykke æg |
| Dato: | 24.01.2006 kl. 15:20 |
| Helsing frå: | Danil Spilemann |
| Tekst: | Ha,ja,plent sossi vi´mi have d!!
Good work guys! |
| Dato: | 20.01.2006 kl. 20:18 |
| Helsing frå: | Terje |
| Tekst: | Hei, dette var en interesannt måte å presentere dialeten på. Her blir det nok flere som kommer etter. |
| Dato: | 22.12.2005 kl. 10:47 |
| Helsing frå: | Vral Ulvson Marhyl, Eagel Ben, South-Dakota |
| Tekst: | Hello there
Min farmors farmors farfar var Taddak Andenapi. Min morfars farfars farfars far var old Dreng Marhyl fra the beach in Hylestad. Jeg har visited du eight times, og jeg totte Marhyl var et scary place. Min mormors fars farmors sisters onkel var Brustein Byen, men han vedkjem ikkje denne soga. I wish you all a marry christmas og et godt nytt year! |
| Dato: | 21.12.2005 kl. 22:04 |
| Helsing frå: | Alyn Anfinrud fra Rolette, Nord Dakota USA |
| Tekst: | Georg Vike fortalte meg om dette "website"
Eivind Olsson Viki var min mor's bestefar. Jeg var i Valle to ganger og fekk se Viki Gaard. Jeg har historie av Valle Kommune, kan hende jeg kan finne noen ord som jeg kunde ikke finne i ordbok som jeg hadde. |
| Dato: | 14.12.2005 kl. 09:53 |
| Helsing frå: | metallica |
| Tekst: | its a very cool site you know.ceep up the good work |
| Dato: | 14.12.2005 kl. 09:39 |
| Helsing frå: | ola sagneskar |
| Tekst: | BRA SIDE!!!!!!!! |
| Dato: | 05.12.2005 kl. 20:41 |
| Helsing frå: | Hege Synnøve Rysstad |
| Tekst: | Dette va ei kankande go seie den ska eg melde frå ti konga her til lands |
| Dato: | 01.12.2005 kl. 15:49 |
| Helsing frå: | Håvard |
| Tekst: | En liten kikk på spesielle ord..........
Flott side! |
| Dato: | 23.11.2005 kl. 10:39 |
| Helsing frå: | Marit Løyland |
| Tekst: | Gratulerer med ei fin side!Denne kommer jeg til å bruke.Synest det er veldig viktig å føre dialekta videre.Jobba med tradisjonskultur da jeg jobba i barnehagen i Valle,og vil fortsette når jeg kommer tilbake til bygda.Eg kan tale vallemål fysst eg vì :-) |
| Dato: | 22.11.2005 kl. 11:19 |
| Helsing frå: | Hylestad skule |
| Tekst: | her e a helsinge frå hylestad skule med ynskje om lokke ti me denni seia! den e harleg veine! |
| Dato: | 21.11.2005 kl. 18:48 |
| Helsing frå: | setesdøl;) |
| Tekst: | hiera va det harleg gama å' viere. Fysst an' e' harleg harkjen, vi mi' alli kåyre conn i sip'æ |
| Dato: | 20.11.2005 kl. 21:14 |
| Helsing frå: | bokmålensvenner |
| Tekst: | hei sann hoppsann bokmål er kulest men vallemål er kult el sier dere ik
vaddimal? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (21.11.2005 kl. 20:36) |
| Svar: | Nei, me seier "vallemål" om målet som vert tala i Valle sokn. Einaste "vaddeorda" me kjem på i farten er "Vaddebǿ", gammal seiemåte for ein skulekrins i Valle og "Vaddarhaugen", der kyrkja står. |
| Dato: | 18.11.2005 kl. 22:45 |
| Helsing frå: | Vidar |
| Tekst: | Gama med ein nettstad du mest aldri vert ferdig med. Gratulerer til talemålsgruppa for framifrå arbeid! Det er vanskeleg å samanlikne verdien av ulike bidrag til kulturarbeidet i Setesdal, men talemålssida må liggje heilt i fremste rekkje. |
| Dato: | 13.11.2005 kl. 21:49 |
| Helsing frå: | Ingebjørg |
| Tekst: | Leita etter ordet "a såjydde" - som de faktisk har i en dialekt i Nederland og - med samme mening! |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (15.11.2005 kl. 20:32) |
| Svar: | "Sågjydde" er i ordlista vår. Det er ofte vanskeleg å bestemme stavemåtar, spesielt for ord som inneheld stum konsonant. Me prøvar å finne ut kva ordet kjem av, og bestemmer stavemåten deretter. I dette høvet meiner me at "gjydde" kjem av forgylling. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn halve ordet i søkjefeltet, t.d. "jydde". Når ein trykkjer på "søk" kjem også "sågjydde" fram. |
| Dato: | 13.11.2005 kl. 20:09 |
| Helsing frå: | Hallvard |
| Tekst: | Hei eg likar sida deires veldig godt han e utruleg flott |
| Dato: | 13.11.2005 kl. 13:24 |
| Helsing frå: | hh |
| Tekst: | Dette e bra saker, grundigt arbeid av gruppa.
Tidi fer fort når an e inni på desse gama sidon. |
| Dato: | 12.11.2005 kl. 22:08 |
| Helsing frå: | Oddvar Haslemo |
| Tekst: | Å herda, detti va plent gama.
Så vil jeg bare fortelle at Haslemo ikke er en forfina omskriving av Hoslemo. Hoslemo blei faktisk til i en patriotisk nynorskperiode på sarten av forrige århundre. Så det så. |
| Dato: | 12.11.2005 kl. 20:37 |
| Helsing frå: | Karen Synnøve Rysstad |
| Tekst: | Lyt gratulere mæ a bå flott,gama å lærerik side. |
| Dato: | 12.11.2005 kl. 19:16 |
| Helsing frå: | Ingebjørg Spikkeland Angvoll |
| Tekst: | Hallo fetter Svein.Dette va gama å høyre på. Flott avisoppslag i dag som fekk interessa for sida til å vakne i meg. Lykke te videre! Morten lytter også med stor interesse. |
| Dato: | 12.11.2005 kl. 13:49 |
| Helsing frå: | Lars |
| Tekst: | Bra side må jeg si. Vi trenger jammen å holde på dialektene våres. |
| Dato: | 11.11.2005 kl. 16:15 |
| Helsing frå: | øyvind uppstad |
| Tekst: | Gratulerer med ei grei og nyttig side. |
| Dato: | 10.11.2005 kl. 22:54 |
| Helsing frå: | Eivind Hovet |
| Tekst: | Gratulere me a flott side. Her site eg i Grimstad og kjedar meg, då e de greit å kunne innom vallemal.no. Himmla bra. |
| Dato: | 08.11.2005 kl. 21:05 |
| Helsing frå: | Freddy |
| Tekst: | Kjempeflott side |
| Nettside: | www.gydainfo.com |
| Dato: | 05.11.2005 kl. 00:30 |
| Helsing frå: | Hildeborg Lund |
| Tekst: | Det er gama å ha fengje ein plass der eg kan spørje etter gamle ord .Plutseleg kan noko dukke opp ,og så har eg kanskje gløymt kva ordet tyder.Dette er moro for både utflutte og innfødde kan eg tenkje meg. På 70-talet kan eg minnast at Pål Skomstein , Tobbe og eg tala om kor gama det ha vore å skriva ned dialektord slik at dei ikkje gjekk i gløymebokji.Tusen takk. |
| Dato: | 04.11.2005 kl. 20:50 |
| Helsing frå: | Reidar |
| Tekst: | Hei Sigurd Brokke! Eg elskar sidan deiras. |
| Dato: | 02.11.2005 kl. 15:46 |
| Helsing frå: | Eivind |
| Tekst: | Dette varmar eit data- og dialekthjarta :) |
| Nettside: | heim.ifi.uio.no/eivindah |
| Dato: | 01.11.2005 kl. 15:17 |
| Helsing frå: | gunvor edel åkre |
| Tekst: | ja men dette va ikkje dårleg. gratulerer! |
| Dato: | 30.10.2005 kl. 23:47 |
| Helsing frå: | Dreng Marhyl |
| Tekst: | Ser at bei'lei nå er i ordlista. Eg har alltid tolka ordet som beinli (bei'lí) - alstå ein snarveg opp ei li. Men det er altså snakk om lei - som på ordinær norsk tyder det same som veg, som i "langt av lei"? |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (01.11.2005 kl. 19:52) |
| Svar: | Hei, Dreng!
"Lei", altså veg eller retning, er rett. Me korrekturlas forresten detaljane til ordet "beilei" i går kveld. |
| Dato: | 26.10.2005 kl. 20:50 |
| Helsing frå: | Jon Bjones |
| Tekst: | Gratulerer med eit stort arbeid. De er flinke og uthaldande og have levert eit flott stykke språk- og kulturarbeid.. De føyer dikkå inn i ein lang tradisjon med dette arbeidet. I omfang nærmar de dikkå "Prøver af Norske Ord og Talemaader" som kom ut for eit liti grand ivi 200 år sida. Den samlingi er på mellom seks og sjau tusen ord. Men med det tempoet de have synt hittil, kan de kome fort opp i det talet.
Fornuftig å presentere det digitalt - då kan vegen verte til med ein gjeng. |
| Dato: | 26.10.2005 kl. 14:10 |
| Helsing frå: | Dreng Marhyl |
| Tekst: | Korfyrr hav' di inkji lagt inn ordet "bei'lí" í liston? Hallvard Haugje brúka di mykji. Eg main' di æ same ordet som "bei'veg", bar' at di æ tal' om a lí, og inkji a veg. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Sigurd Brokke (27.10.2005 kl. 18:30) |
| Svar: | Gode Dreng Marhyl(!):
Takk for nytt ord! Ordet er enno i bruk i Valle og Hylestad. Beilei tyder "snarveg" eller "beinveg". Me skal diskutere ordet og gjere ferdig detaljane så snart som råd. |
| Dato: | 25.10.2005 kl. 12:54 |
| Helsing frå: | Eirin Lyngstad |
| Tekst: | Artig,ja..!
Nå kan vi i Trondheim også lære vallemål - eller i hvert fall forstå noe...! |
| Dato: | 23.10.2005 kl. 19:29 |
| Helsing frå: | Vesla Nomeland, Langesund |
| Tekst: | Eit framifrå tiltak. Artig og interessant anten ein klikkar i veg på måfå eller søkjer etter noko bestemt. Om denne sida, som både skriv og gir lyd frå seg på dialekt, får innverknad på talemålet er ikkje godt å vite. Sjølv om mange av dei som har lagt ned dugnadstimar sikkert har hatt det "kalleg gama" medan dei heldt på, fortener dei skryt og kyt. Så no sender eg "skreppe-mailen". |
| Dato: | 22.10.2005 kl. 17:07 |
| Helsing frå: | kulturkonsulent@valle.kommune.no |
| Tekst: | Gratulerer, det står stor respekt av arbeidet. |
| Nettside: | www.valle.kommune.no |
| Dato: | 22.10.2005 kl. 14:02 |
| Helsing frå: | Valldøyjl |
| Tekst: | Va a feine seie detti:D |
| Dato: | 22.10.2005 kl. 12:43 |
| Helsing frå: | Tone Rike |
| Tekst: | Dette var eit godt tiltak. |
| Dato: | 22.10.2005 kl. 12:00 |
| Helsing frå: | Ingebjørg Haugen, Brokke |
| Tekst: | Såssi greitt, di have vore verkeleg flinke :-)
Gratulere ! |
| Dato: | 21.10.2005 kl. 18:46 |
| Helsing frå: | camilla homme |
| Tekst: | Gratulerer med ei flott side. |
| Dato: | 21.10.2005 kl. 10:45 |
| Helsing frå: | Nils Christian Rasmussen |
| Tekst: | Språket i Setesdalen er enestående og flott, og med "VALLEMAL" vil dialekten styrkest. Boka "Arven" av Jon B. Rysstad tør anbefales. Et lite praktverk for dem som vil lese på reint "vallemal". |
| Dato: | 20.10.2005 kl. 14:13 |
| Helsing frå: | Mary-Ann Hjemdahl |
| Tekst: | Dette var en utrolig flott side. Gratulerer!
Forøvrig kan jeg anbefale to flotte dialektbøker fra Høgskoleforlaget:) Martin Skjekkeland: "Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying", 2005. Eric Papazian og Botolv Helleland: "Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon", 2005. |
| Nettside: | www.hoyskoleforlaget.no |
| Dato: | 19.10.2005 kl. 17:31 |
| Helsing frå: | Sigbjørn Høidalen |
| Tekst: | Det var ikkje med måte! Gratulerar! Frå ein utflytta innflyttar som kvar veke skriver spalta "Dialekthjørnet " i Drangedalsposten. Sida dikkans må vere ei sann gåvepakke til Setesdølen, som nå har fått stoff til eit "Dialekthynne" dei neste hundre år. |
| Dato: | 19.10.2005 kl. 17:30 |
| Helsing frå: | Targjerd Fossen |
| Tekst: | Gratulerer! De har gjort ein kjempejobb!! Eg er stornøgd! Verkeleg noko å skryte av. |
| Dato: | 19.10.2005 kl. 12:56 |
| Helsing frå: | Torgeir Solbakk |
| Tekst: | Den beste internettsida eg har sett på lenge. |
| Dato: | 19.10.2005 kl. 07:29 |
| Helsing frå: | Olav Taddaivson Juvi |
| Tekst: | Gonil å Taddaiv å eg våre innom, ja de e Taddaiv som hiv masjeina må di vite. Detti e plassen får åkkå innføyde. Mi frå Juvi vi grattolere så mykji me seia. |
| Dato: | 18.10.2005 kl. 12:47 |
| Helsing frå: | Glenn Spetz |
| Tekst: | Jæ sku ønske at vi som bor i Fredrikstad hadde hatt no lignænes på nettet vi æv! Men alle Fredrikstad-følk skammær sæ sånn over dialektæ si, at døm prøver å prekæ andeledes enn døm egentlig gjør. Det er stor skam, syns jæ! Jæ syns at følk ska væræ stolte a dialektæ si, å ente late som om døm er noe døm ikke ær. Så dere fra Setesdæl'n og Valle, ska ha skryt for å ta vare på særegenhetæ dåres! Jæ vi oppfordre følk fra Østfold te å tenke i sammæ banær som det døm har gjort her! |
| Dato: | 18.10.2005 kl. 12:00 |
| Helsing frå: | Torfinn Brokke |
| Tekst: | Det er utruleg flott å sjå at det er nokon som jobbar for å ta vare på dialekten i Valle og Hylestad! Eg kjem nok til å kikke mykje innom her framover! |
| Nettside: | http://www.fto.no/ |
| Dato: | 17.10.2005 kl. 22:39 |
| Helsing frå: | Utflytta Setedøl. |
| Tekst: | Moro å sjå at nokon tek seg bryet med å samla inn Setesdalsord og uttrykk. Når ein er i Valle og Hylestad ei hende gong - og lyer på talemålet til born og tenåringar , høyrer ein ein "dialekt "som er i ferd med å "rotne".
Ein høyrer knot-bokmål i Valle, og knot-bokmål med skarre-r i Hylestad. Er det slutt med å hente inn logopedhjelp til born som ikke meistrar å tale reint i Valle kommune no? Dette vart då gjort på 60 talet! Kva med sjølvkjensla til den oppveksande slekta i Valle som ikkje kan tale reint lenger?... Enno godt at nokon tek fatt i det. Vonar det ikkje er i seinaste laget! |
| Dato: | 17.10.2005 kl. 21:00 |
| Helsing frå: | Torunn Fossen |
| Tekst: | GAMA! |
| Dato: | 17.10.2005 kl. 17:10 |
| Helsing frå: | Stasministeren i Gulating |
| Tekst: | Vyrdelege Vallemål !
Her har de samla mykje kunnskap på ein stad, slik at både ung og gamal kan ta lærdom av det. Eg ønskjer dykk lukke til med dette arbeidet ! med vennleg helsing Øyvind Heitmann stasministeren i Gulating |
| Nettside: | http://www.republikkengulating.no |
| Dato: | 17.10.2005 kl. 01:29 |
| Helsing frå: | Torhill Bjørgum Åkre. |
| Tekst: | Ja detti va flott å gama : )
Her kjem eg ti å glo titt innom!!! GRATULERER!!! |
| Dato: | 16.10.2005 kl. 14:28 |
| Helsing frå: | Lissen Nævestad |
| Tekst: | Nå skal jeg forsøke å lære meg "maulet".( mvh bokmålkjerring) |
| Dato: | 16.10.2005 kl. 11:41 |
| Helsing frå: | utflotte hylstrinji |
| Tekst: | detti va a gama sie, den kjem eg ti bruke mykji. di e goe. |
| Dato: | 16.10.2005 kl. 11:22 |
| Helsing frå: | Britta Lise |
| Tekst: | Soooo flinke di have vore!!!!
GRATULERER ! (surfer viare på sia.... :-) |
| Dato: | 16.10.2005 kl. 09:36 |
| Helsing frå: | Sigbjørn Spikkeland |
| Tekst: | Ja, eg tikje au dette va gama!!
Eg kjem nok til å sjå mykje her! Utruleg artig prosjekt! |
| Nettside: | www.spikkeland.no |
| Dato: | 15.10.2005 kl. 19:08 |
| Helsing frå: | froland |
| Tekst: | dette var moro å sjå snakker ikke vallemål sjøl men eg syns det er en gosselig dialekt |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 18:28 |
| Helsing frå: | Steinar Straume Hjelmaas |
| Tekst: | Detti va ait kjempe titak. Må saie at eg e imponera ive insatsen som e gjårt hera. |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 15:22 |
| Helsing frå: | Jorunn på Fevik |
| Tekst: | Noko so gama! Her kjem eg ti å sitje i timevis. Eg hev alt funne mange
ord som eg ha gløymt. Makjen til dialekt finn du alli!!!! Tusen takk. |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 14:15 |
| Helsing frå: | Sigrid Bjørgum |
| Tekst: | Gratulere ! Dette var gama å lese. |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 13:42 |
| Helsing frå: | Sigrid Bø, HiT |
| Tekst: | Gama, - å viktig, de' de have gjårt å fengje ti'!
Gratulerer! Dette var' a si'e eg jamt å samt vi' bruke å gle'e meg ive. Adde go'e ynsje fårr de' vi'are arbei'e. |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 13:00 |
| Helsing frå: | Ragna Marie Tørdal |
| Tekst: | Gratulerer med fin dialektside! |
| Nettside: | http://www.dialektxperten.no/ |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 12:46 |
| Helsing frå: | Per Anders Buen Garnås |
| Tekst: | Ja, men sjå det var flotte saker! |
| Nettside: | http://www.peranders.no |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 11:06 |
| Helsing frå: | Laila og Jenni |
| Tekst: | Ja, detti va gama! Kanskje me kunne take meir vare på dialekten åkkå med å sjå på denne sida. Gårr goslegt!
Di e fèle ti å få de ti. |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 09:56 |
| Helsing frå: | Leiv Solberg, Folkemusikktimen NRK P2 |
| Tekst: | Gratulerer med flott side! |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 09:34 |
| Helsing frå: | Hallgrim Berg, Ål i Hallingdal |
| Tekst: | Gratulerer så mykje med det imponerande arbeidet de har lagt ned. Framifrå kulturarbeid! Dialekt og nynorsk er to sider av same sak.
Her i Ål skal me ha "bokslepp" laurdag 15.oktober: "Me og uss, de og dikko" er ei ordsamling over dialekta i Ål og Torpo, lesestykke, ordtak og fyndord m.m. Næringslivet er nne med 81 kostesame stev, etter modell frå Jol i Setesdal. Takk skal de ha! Me går nesten i overskot før me har selt ei einaste bok! |
| Dato: | 14.10.2005 kl. 08:26 |
| Helsing frå: | Harald Knutsen |
| Tekst: | Gratulerer! Eg er storleg imponert over arbeidet de har lagt ned so langt, og over det flotte resultatet! Eit pionèrarbeid i vår digitale verd.
Reknar med at de vert lese opp når Nobelistituttet i desse dagar kunngjer Nobels målpris for 2005! |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 21:54 |
| Helsing frå: | Trond Sæbø Skarpeteig |
| Tekst: | De fekk fem fine minutt på Sørlandssendinga i dag! Her ligg eit utdrag hjå NRK: http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/5138631.html |
| Nettside: | http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/5138631.html |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 21:50 |
| Helsing frå: | Trond Sæbø Skarpeteig |
| Tekst: | Gratulerer til Valle Mållag! Fint om de legg inn ein peikar til sida åt Mållaga på Agder: http://www.nynorsk.no/ml/agder/
Her er helsinga som eg held i dag til opninga: Helsing til Valle Mållag 13. oktober 2005 Til lukka med dagen! På vegner av Noregs Mållag skal eg helsa til Valle i dag. Det er eit storverk – ein framifrå prestasjon det eldsjeler i Valle Mållag har fått til. Tusental på dugnadstimar er lagt ned for at vallemålet skal vera tilgjengeleg for komande generasjonar. Eg skal helsa frå leiaren i Noregs Mållag, Steinulf Tungesvik, og seia at dette er viktig, engasjerande og i Ivar Aasen si and! Eg skal helsa frå kongen óg. –Hald på dialekten! sa Hans Majestet Kong Harald V til Norsk Tidend i 1999. Då var det lenge sidan sist Kongen uttala seg om målstoda i kongeriket. Mange kjenner nok til fråsegna frå Håkon 7. i Norsk Barneblad frå 1933: «Dersom jeg skal si min personlige mening, saa er den norske maalreisning berettiget». Og det er denne berettiga målreisinga me vil. Det ser eg at det må liggja ein optimisme bak eit slikt prosjekt som dette. For det er vel tanken at folk skal sjå og høyra på det me finn på heimesida her, og bruka det? På same måte som Valle Mållag no har skriftfest vallemålet, skriftfeste Ivar Aasen norsk mål og la fram det han meinte kunne vera eit brukande skriftmål for heile landet. Han leitte og han fann. ”Det den eine hever gløymt heve den andre gøymt”, er eit kjent ordtak etter han. Slik laga han nynorsken. Han fann fram til fellestrekka i talemåla i heile landet, og bygde eit skriftmål på desse. Difor liknar ikkje nynorsken hundre prosent på nokon enkelt dialekt, men har fellestrekk frå alle. Dette er ein moderne måte å laga eit skriftmål på. Den norske språkarven finst i to hovudformer: i nynorsken og i talemåla. Ivar Aasen laga det skriftlege uttrykket for det norske målet, og dette skriftspråket har me uavhengig av korleis folk til ei kvar tid pratar. Soleis er det viktig å ta vare på begge sidene av den norske språkarven – både den munnleg og den skriftlege. Ved å bruka nynorsk tar ein også vare på noko av den lokale språkarven. Det er jo mange i bygda her som ikkje talar vallemål, men dei kan jo rekna seg som like gode valldølar. Også for dei som ikkje talar vallemål kan jo vallemålet vera ein del av identiteten – fordi dei tykkjer at vallemålet er ein viktig del av bygdeidentiteten. Men om ingen her i Valle talar vallemål har bygda mista noko. På same måte som me ynskjer at folk i Valle skulle ha positive haldningar til vallemålet, ynskjer me oss at folk er positive til skriftmålet som ber vidare den norske språkarven til komande generasjonar. Og me vil at de skal bruka det. Lukke til med det vidare arbeidet frå Noregs Mållag. |
| Nettside: | http://www.nynorsk.no/ml/agder/ |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 20:03 |
| Helsing frå: | Helsing frå sør i dalen ! |
| Tekst: | Sida skulla ha vore kalla;
Vallemaal.no. Det ha vore mykje lettare. Men eg fant no fram likevel. |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Bjørgulv Holen (13.10.2005 kl. 21:27) |
| Svar: | Det er mogleg å bruke adressa www.vallemål.no. Grunnen til at me ikkje har marknadsført det, er at Å ikkje verkar på fleire nettlesarar (t.d. Internet Explorer) utan ein tilleggsinstallasjon. |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 19:59 |
| Helsing frå: | Der blåmennane bur ! |
| Tekst: | Gratulerer !
Så moro med eigen side. Kven kan hjelpe meg med forklaring på : Sjaltili-altså golvet i andre etasje-kva kjem det av? Helsing frå Birgitt |
| Svar frå Talemålsgruppa: | |
| Frå: | Bjørgulv Holen (13.10.2005 kl. 21:44) |
| Svar: | Skjaltili: I Hylestad og Valle seier me "skjeltili", "skjaltili" er Byglandsdialekt. Me trur dette ordet kjem av "skiljetili", altså golvet som skil mellom 1. og 2. etasje. |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 19:24 |
| Helsing frå: | Torbjørg N. I 6 Kl. Hylestad skule=) |
| Tekst: | De altså!!! Detta vare nog a grai seie etti kvert;)
Weeee:D |
| Dato: | 13.10.2005 kl. 12:32 |
| Helsing frå: | Tove Doris |
| Tekst: | Denni sida hev eg venta på og det blir moro å bli kjende med den. |
| Dato: | 08.10.2005 kl. 22:37 |
| Helsing frå: | Svein |
| Tekst: | Nò liggje mi godt an ti' opningjinn. Detti æ verkeleg bra! |
| Dato: | 05.10.2005 kl. 22:58 |
| Helsing frå: | Else Gyro |
| Tekst: | Er dette au ein test?? Kalleg gama å sjå resultatet. Tiltalande og løglege bilete av fokk som preker. interessante linkar, |
| Dato: | 05.09.2005 kl. 23:38 |
| Helsing frå: | Bjørgulv Holen |
| Tekst: | Gjesteboka kan nyttast til å kome med tilbakemelding og spørsmål til talemålsnemnda. |