snubbelèg'e (V)

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

Hankjønn
snubbelèg'e
Hokjønn
snubbelèg
Inkjekjønn
snubbelegt
Fleirtal
snubbelège
Komparativ
snubbelègare
Superlativ
snubbelègaste
Bunden
 
Hankjønn
snubbelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
snubbelège
Komparativ hankjønn
snubbelègari
Superlativ hankjønn
snubbelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Kjelde (fritekst):
Olav J. Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (08.04.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (05.12.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (05.12.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.06.2022)
Id fra gammalt system:
9145
Intern kommentar:
KKH: Stur, furten