stabbi

1. tykk og stuttvaksen gut eller mann
Sjå også stabbe og stabben.
2. stabbe

1. Tarjei hèv'e allstǿtt vòre an stabbi.
2. Stabban halde oppi stópp'úsæ.

Ubunden form eintal
stabbi
Bunden form eintal
stabben
Dativ eintal
stabbâ
Ubunden form fleirtal
stabba
Bunden form fleirtal
stabban
Dativ fleirtal
stabbó
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (18.06.2009)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (19.12.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (19.12.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.06.2022)
Id fra gammalt system:
8688
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 8: Stutt og støyg kar. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit. Hankjønn: 1. stabbi. 4. drygelse.
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål