grynne

1. trø gjennom snø slik at ein kjem ned på bar mark (helst bruka på vårkanten om hest, men kan òg brukast om folk)
2. stå botnen i vatn

1. Det ha' minka så på snjóren at hesten grynna.
2. Denné hylen æ 'kji så djúp'e; eg grynnar ive heile.

Infinitiv
grynne
Presens eintal
grynnar
Presens fleirtal
grynne
Preteritum eintal
grynna
Preteritum fleirtal
grynna
Perfektum eintal
grynna
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Dyr , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Tarald S. Brokke
Registrert av:
Sigurd Brokke (10.06.2017)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.10.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (25.10.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (17.12.2021)
Id fra gammalt system:
14746
Intern kommentar:
2. BKR.