drjúg'e

1. sjølvsikker, stolt
2. kry
3. dryg
Sjå også syv'e.

1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv.
2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó.
3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.

Hankjønn
drjúg'e
Hokjønn
drjúg
Inkjekjønn
drjúgt
Fleirtal
drjúge
Komparativ
drjúgare
Superlativ
drjúgaste
Bunden
 
Hankjønn
drjúgji
Ho/inkjekjønn / feirtal
drjúge
Komparativ hankjønn
drjúgari
Superlativ hankjønn
drjúgasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (12.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (27.05.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.05.2018)
Id fra gammalt system:
2461
Intern kommentar:
KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne. SB etter KJH, substantiv nr 27, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål